Bokmålsordboka
finhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en finhet | finheten | finheter | finhetene |
| hunkjønn | ei/en finhet | finheta | ||
Betydning og bruk
- innhold av rent gull eller sølv i gull- og sølvlegering
- hensynsfull framtreden
Eksempel
- han utstrålte finhet og varme