Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
284 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
heim
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimr
Betydning og bruk
mest brukt i sammensetninger:
verden
i ord som
fjellheim
tåkeheim
Artikkelside
hjem
1
I
substantiv
intetkjønn
heim
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimr
Betydning og bruk
bolig som er en persons private oppholdssted
;
fellesskap av mennesker som bor sammen
Eksempel
få sitt eget hjem
;
skape seg et lunt og trivelig hjem
;
denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år
;
komme fra et godt hjem
institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget
hjem
(
1
I
, 1)
eller som ikke kan bo hjemme
Eksempel
de besøkte ofte beboerne på hjemmet
som etterledd i ord som
barnehjem
studenthjem
sykehjem
Artikkelside
hjem
2
II
,
heim
3
III
adverb
Opphav
norrønt
heim
Betydning og bruk
til hjemmet eller hjemstedet
Eksempel
være på tur
hjem
;
når kommer du
hjem
?
følge noen
hjem
til hjemlandet
Eksempel
ta
hjem
varer fra USA
;
dra
hjem
til Norge
til
himmelen
Eksempel
gå hjem til Gud
Faste uttrykk
gå hjem
slå godt an
et budskap som går hjem hos velgerne
ikke mye å skrive hjem om
ikke noe å skryte av
ta hjem seieren
vinne
Artikkelside
heime
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
søke mål
Faste uttrykk
heimende våpen
(etter
engelsk
homing weapons
) våpen som søker
eller
styrer seg inn mot målet
Artikkelside
pitle seg ...
Betydning og bruk
skynde seg
;
Se:
pitle
Eksempel
pitle seg heim
Artikkelside
i hør og heim
Betydning og bruk
meningsløst
;
bort i veggene
;
Se:
hør
Eksempel
et regelverk som var helt bort i hør og heim
Artikkelside
pitle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
pilte
Eksempel
pitle av gårde
Faste uttrykk
pitle seg ...
skynde seg
pitle seg heim
Artikkelside
hør
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
beslektet med
horg
Faste uttrykk
i hør og heim
meningsløst
;
bort i veggene
et regelverk som var helt bort i hør og heim
Artikkelside
trollheim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
heim
(
1
I)
Betydning og bruk
sted der
trollene
hører hjemme
;
eventyrverden
(1)
Artikkelside
ordfører
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som fører ordet på vegne av en gruppe,
for eksempel
i en nasjonalforsamling
;
jamfør
saksordfører
øverste tillitsmann i en norsk kommune
Eksempel
ordføreren i Heim kommune
Artikkelside
Nynorskordboka
274
oppslagsord
heim
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimr
Tyding og bruk
bustad som er ein persons private opphaldsstad
;
fellesskap av menneske som bur saman
Døme
få seg ein heim
;
bu mellombels langt frå heimen
;
gå frå hus og heim
;
dei kom frå ein god heim
institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen
heim
(
1
I
, 1)
eller som ikkje kan bu heime
Døme
ein heim for foreldrelause barn
som etterledd i ord som
barneheim
pleieheim
studentheim
verd
(
1
I)
,
jord
(1)
Døme
i denne heimen
som etterledd i ord som
bokheim
fjellheim
skoddeheim
rasjonelt grunnlag
;
fornuft
Døme
det er ikkje heim i det
Artikkelside
heim
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heim
Tyding og bruk
til heimen eller heimstaden
Døme
reise heim
;
kome heim
;
bli med nokon heim
til heimlandet
Døme
ta heim varer frå utlandet
;
reise heim til Noreg
til
himmelen
Døme
kome heim til Gud
Faste uttrykk
gå heim
slå godt an
denne boka vil gå heim hos unge gutar
ikkje mykje å skrive heim om
ikkje noko å skryte av
ta heim sigeren
vinne
Artikkelside
heime
3
III
heima
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
søkje mål
Faste uttrykk
heimande våpen
(etter engelsk
homing weapons
) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúa
Tyding og bruk
sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse
;
dreie
(1)
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
mora snudde seg mot døtrene
;
han stansar og snur seg
;
snu hovudet
;
snu på seg i senga
;
snu trøya fordi ho var på vranga
ta ei ny retning
;
vende
(
3
III
, 2)
Døme
dei snudde og gjekk heim
;
vinden snudde
;
snu båten opp mot vinden
;
snu heim att
peike i ei viss lei
Døme
den sida som snur ut
i
overført tyding
: prøve å få noko til å endre seg
Døme
forsøke å snu trenden
;
dei har prøvd å snu utviklinga
Faste uttrykk
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
snu om
endre til motsett retning
ho snudde om og forlét rommet
;
snu skuta om
;
vegen var stengd, så vi måtte snu om
endre framgangsmåte
eller
meining
vi kan ikkje snu om på avgjerda no
snu på flisa
prøve ein ny framgangsmåte
snu på hovudet
sjå frå ein heilt annan synsvinkel
;
gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis
;
jamfør
setje/stille saka på hovudet
snu saka på hovudet
;
livet hans vart heilt snudd på hovudet
snu på hælen
vende seg rundt brått
ho snudde på hælen og sprang heim
skifte meining brått
;
ombestemme seg brått
leiinga snudde på hælen i saka
snu på krona
vurdere nøye kva ein brukar penger på
;
vere sparsam
med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside
snu på hælen
Tyding og bruk
Sjå:
hæl
,
snu
vende seg rundt brått
Døme
ho snudde på hælen og sprang heim
skifte meining brått
;
ombestemme seg brått
Døme
leiinga snudde på hælen i saka
Artikkelside
hæl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hæll
Tyding og bruk
bakre del av ein fot
Døme
hælane saman!
snu seg på hælen
bakarste del av sokk, strømpe
eller
skotøy
Døme
strikke nye hælar på sokkane
;
sko med høge hælar
Faste uttrykk
hakk i hæl
tett etter (nokon)
konkurrenten ligg hakk i hæl
hælane i taket
full fest
i hælane på
like bak, tett etter (nokon)
ungen gjekk i hælane på faren
kome på hælane
bli tvinga på defensiven
snu på hælen
vende seg rundt brått
ho snudde på hælen og sprang heim
skifte meining brått
;
ombestemme seg brått
leiinga snudde på hælen i saka
ta på hælen
ta på sparket, utan førebuing
Artikkelside
bu
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bú
Tyding og bruk
nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
Døme
gjere opp eit bu
;
skifte buet
som etterledd i ord som
dødsbu
konkursbu
Faste uttrykk
setje bu
skaffe seg ein heim
;
busetje seg
dei sette bu på eit småbruk
sitje i uskifta bu
(førebels) overta arven etter ektefelle utan å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingane
Artikkelside
apostelhest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
apostel
Tyding og bruk
i fleirtal:
føtene
(
1
I)
(av di Jesu apostlar gjekk til beins frå stad til stad)
Døme
ty til apostelhestane for å kome heim
Artikkelside
utlegd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
útlegð
;
jamfør
utlæg
Tyding og bruk
om norrøne forhold:
fredløyse
Døme
leve i utlegd
forvising (som dom)
;
landlysing
;
eksil
Døme
måtte gå i utlegd
(lengre, påtvinga) utanlandsopphald
Døme
kome heim etter ti års utlegd
Artikkelside
rotehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heim som har mange ting i uorden rundt omkring
Døme
dette var det største rotehuset i nabolaget
;
eit koseleg rotehus
Artikkelside
1
2
3
…
28
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100