Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
381 treff

Bokmålsordboka 239 oppslagsord

handler

substantiv hankjønn

Opphav

av handle

Betydning og bruk

person som kjøper og selger;
Eksempel
  • handlere og samlere møttes til auksjon
Artikkelside

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de er ute og handler mat;
    • har du handlet alt vi trenger?
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le
Artikkelside

handel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. virksomhet som går ut på å kjøpe varer for å videreselge dem med tanke på økonomisk utbytte;
    Eksempel
    • drive handel;
    • handelen i landet lå nede
  2. avtale eller overenskomst om kjøp eller salg;
    Eksempel
    • avslutte en handel;
    • gjøre en god handel
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: butikk, forretning (4)

Faste uttrykk

  • handel og vandel
    daglig virke
  • i handelen
    på markedet
    • albumet skal være i handelen neste år
  • være på handel
    1. være ute og handle
      • markedet var fullt av folk som var på handel
    2. (stadig) skifte eier;
      være til salgs
      • gårdsbruk som er på handel
Artikkelside

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

  1. som arter seg på en dempet eller utydelig måte;
    Eksempel
    • subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte;
    • de hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke;
    • det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
  2. svært utviklet, detaljert eller avansert;
    Eksempel
    • en subtil teori bidrog til å løse mysteriet;
    • maleriet var preget av subtile detaljer
Artikkelside

behandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Betydning og bruk

  1. medisinsk tiltak for å helbrede noen eller redusere et helseproblem;
    Eksempel
    • få behandling for ryggplager;
    • behandling av kreftpasienter;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • være under behandling av lege;
    • bli frisk etter behandling med antibiotika
  2. vurdering og/eller drøfting av en sak som leder fram til en avgjørelse, et vedtak eller lignende
    Eksempel
    • saken er oppe til behandling i Stortinget
  3. måte en handler og opptrer overfor et annet menneske eller dyr på;
    Eksempel
    • få god behandling;
    • urettferdig behandling
  4. bearbeiding av en gjenstand på en bestemt måte
    Eksempel
    • gulvet har fått ny behandling med lakk
  5. det å betjene eller håndtere noe
    Eksempel
    • behandling av maskiner og annet utstyr
Artikkelside

fantastisk

adjektiv

Betydning og bruk

som i fantasien;
Eksempel
  • fantastiske drømmer;
  • en fantastisk idé;
  • fantastiske opplevelser;
  • det er fantastisk hva hun har fått utrettet;
  • han er helt fantastisk
  • brukt som adverb
    • fantastisk flink;
    • så fantastisk det enn lyder

Faste uttrykk

  • fantastisk litteratur
    litteratur som handler om noe usannsynlig og uforklarlig;
    jamfør fantasy
Artikkelside

fusentast

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av fus (2 og fantast

Betydning og bruk

person som handler overilt;
framfusende person;
Artikkelside

tobakkshandler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som handler med tobakk
  2. innhaver av tobakksforretning
Artikkelside

sivilsak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rettsak som ikke handler om strafferett;
sivil rettssak;
til forskjell fra straffesak
Artikkelside

popup, poppopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vindu (4) som åpner seg på datamaskin, oftest uten at brukeren vil det, gjerne med reklame og lignende;
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger som handler om virksomheter, gjerne butikker, restauranter, gallerier og lignende, som bare fins en kort periode;
    i ord som popupbutikk
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

kvantefysikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av fysikken som handler om oppbygginga og verkemåten hos elementærpartiklar, atom, molekyl og faste stoff og korleis desse påverkar kvarandre
Artikkelside

handle

handla

verb

Opphav

av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av hand

Tyding og bruk

  1. kjøpe, gjere innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Døme
    • vere ute og handle;
    • handle til helga;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • dei er i byen og handlar sko;
    • har du handla alt vi treng?
  2. Døme
    • handle med olje og gass;
    • handle på utlandet;
    • handle en gros;
    • handle i stort;
    • handle med svenskane
  3. vere i verksemd, gjere noko;
    gripe aktivt inn;
    bere seg åt
    Døme
    • ikkje berre tale, men handle;
    • handle fort;
    • handle tankelaust

Faste uttrykk

  • handle om
    ha til innhald eller emne;
    dreie seg om
    • filmen handlar om ei reise;
    • det handlar om å spreie kunnskap
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

bok 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Tyding og bruk

  1. samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
    Døme
    • lese ei bok;
    • bla i boka;
    • ho har gjeve ut fleire bøker
  2. særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
    Døme
    • det er 39 bøker i Det gamle testamentet
  3. hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
    Døme
    • teikne i ei bok
  4. noko som liknar ei bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • ei lukka bok
    noko som er ukjent eller uforståeleg
    • dei åra er ei lukka bok
  • ha hug til boka
    ha leselyst
  • ha pengar på bok
    ha pengar i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som ei open bok
    gjennomskode, skjøne
    • eg las henne som ei open bok
Artikkelside

ut frå

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i;
Sjå: ut
Døme
  • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
  • handle ut frå si eiga interesse
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

handling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å handle (3);
    Døme
    • kriminelle handlingar;
    • gå til handling;
    • store og gode handlingar;
    • eit liv i handling
  2. Døme
    • kyrkjelege handlingar
  3. forløp av alt som hender i film, skodespel eller litterært verk
    Døme
    • høgdepunkta i handlinga;
    • handlinga i boka er lagd til utlandet
Artikkelside

akt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin actus ‘handling’, av agere ‘handle, setje i rørsle’

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ei kyrkjeleg akt
  3. Døme
    • ta seg eit bad etter akta
  4. hovudbolk i eit skodespel
    Døme
    • eit skodespel i fem akter;
    • bli drepen i siste akta
  5. skriftleg utgreiing;
    (saks)dokument
    Døme
    • underteikne akta
  6. (bilete av) naken modell
    Døme
    • måle akt;
    • liggjande akt
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

vandle

vandla

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør vandel

Faste uttrykk

  • handle og vandle
    vere i verksemd;
    passe det daglege arbeidet sitt
Artikkelside