Avansert søk

112 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 112 oppslagsord

høveleg

adjektiv

Opphav

norrønt hǿfiligr; jamfør høve (2

Tyding og bruk

som høver;
lagleg, eigna, passande;
Døme
  • høveleg storleik;
  • høveleg mett;
  • bere seg høveleg åt

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

tråle

tråla

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fiske med trål
    Døme
    • tråle reker
  2. i overført tyding: leite gjennom;
    Døme
    • tråle heile byen for å få kjøpt ei høveleg bukse

sømeleg, sømmeleg

adjektiv

Opphav

norrønt sǿmiligr

Tyding og bruk

som passar med gjeldande sosiale og moralske normer;
høveleg, passande, skikkeleg
Døme
  • ei enkel og sømeleg mottaking;
  • alt gjekk sømeleg for seg

skipeleg

adjektiv

Opphav

norrønt skipuligr

Tyding og bruk

  1. vel skipa, i god orden;
    Døme
    • det var skipeleg og greitt;
    • garden var i skipeleg stand
  2. om person: grei, ordentleg
    Døme
    • no må du vere skipeleg

seiande

adjektiv

Opphav

av seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir sagd;
  2. høveleg å seie
    Døme
    • slikt er ikkje seiande

Faste uttrykk

  • etter seiande
    etter det som blir sagt
    • etter seiande skal det ha budd sjørøvarar her

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

tenleg

adjektiv

Opphav

av tene (1

Tyding og bruk

som hjelper eller duger til føremålet;
Døme
  • merksemda er tenleg for saka;
  • ein tenleg infrastruktur

temperert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av temperere

Tyding og bruk

  1. høveleg varm;
    Døme
    • temperert vin
  2. om tangentinstrument: med jamn avstand i tone mellom halvtonetrinna i ein oktav
    Døme
    • eit temperert klaver

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftande vêr og markerte årstider;
    til skilnad frå arktisk og tropisk klima
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima

temperere

temperera

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin temperare, av tempus ‘tid’

Tyding og bruk

setje i ein høveleg varmetilstand
Døme
  • temperere vin