Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
122 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
122
oppslagsord
høveleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfiligr
;
jamfør
høve
(
2
II)
Tyding og bruk
som høver
;
lagleg
,
eigna
, passande
;
passeleg
Døme
høveleg storleik
;
høveleg mett
;
bere seg
høveleg
åt
Artikkelside
same
4
IV
sama
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sama
,
samanheng
med
same
(
2
II)
;
semje
(
2
II)
og
søme
(
2
II)
Tyding og bruk
høve, søme seg
Døme
det samar (seg) ikkje
høve saman med, høve attåt
Faste uttrykk
same seg
fare høveleg åt
Artikkelside
yrkeshemma
,
yrkeshemja
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er mindre arbeidsfør på den opne arbeidsmarknaden, men som i høveleg arbeid vil vere fullt arbeids- og konkurransedyktig
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
brukseining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bruk
(
2
II)
Tyding og bruk
avgrensa areal som eigaren har einerett til å bruke
Døme
utvide garden så han blir ei høveleg brukseining
Artikkelside
brukseigenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eigenskap
(1)
som gjer ein ting meir
eller
mindre høveleg til ein viss bruk
Artikkelside
opportun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘som seglar mot hamna’
Tyding og bruk
som høver godt i eit bestemt augeblikk
;
høveleg
,
føremålstenleg
,
gunstig
Døme
han fann det opportunt å stikke av
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
overdimensjonere
overdimensjonera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje større storleik eller omfang enn naudsynt eller høveleg
Døme
bygningen verka noko overdimensjonert
;
eit overdimensjonert elektrisk anlegg
;
overdimensjonere vanskane
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100