Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

grunnlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som fastsetter et lands forfatning, konstitusjon (2)
Eksempel
  • Grunnlovenden norske konstitusjonen fra 1814

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

mai

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, etter guden Maius

Betydning og bruk

årets femte måned
Eksempel
  • i mai måned;
  • de første dagene i mai;
  • Norge fikk egen grunnlov 17. mai 1814

konstitusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. midlertidig tilsetting
  2. Eksempel
    • Norges konstitusjon
  3. medfødt helsetilstand
    Eksempel
    • overleve på grunn av sin sterke konstitusjon

grunnlovsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

årsdag for vedtaking av et lands grunnlov

Nynorskordboka 6 oppslagsord

grunnlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov som fastset riksskipnaden i eit land
Døme
  • Grunnlova el.Grunnlovenden norske grunnlova frå 1814;
  • dette er ikkje etter Grunnlova;
  • følgje Grunnlova

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

mai

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, etter guden Maius

Tyding og bruk

den femte månaden i året
Døme
  • i mai månad;
  • dei første dagane i mai;
  • Noreg fekk eiga grunnlov 17. mai 1814

konstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mellombels tilsetjing
  2. medfødd helsetilstand

grunnlovsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

årsdag for vedtaking av ei grunnlov
Døme
  • grunnlovsdagen 17. mai

grunnlovfest, grunnlovfesta

adjektiv

Tyding og bruk

fastsett i ei grunnlov