Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

grunndrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. grunnleggende kjennetegn;
    viktig egenskap
    Eksempel
    • ærlighet er et grunndrag i hans personlighet
  2. viktigste element;
    hovedpunkt, essens
    Eksempel
    • lærens grunndrag

grunntrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. grunnleggende egenskap eller særmerke;
    Eksempel
    • et grunntrekk for vår politikk er å løse ting i fellesskap
  2. grov eller overflatisk framstilling
    Eksempel
    • konvensjonene omfatter i grunntrekk tre hovedkategorier av regler

grunnelement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende element;
Eksempel
  • grunnelementet i det moderne samfunnet

egenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. særtrekk ved en person, en ting eller et fenomen;
    Eksempel
    • ha mange gode egenskaper;
    • stillingen krever spesielle egenskaper;
    • undersøke motorens egenskaper;
    • kjemiske egenskaper;
    • en egenskap ved dette stoffet er at det ikke krøller

Faste uttrykk

  • i egenskap av
    i kraft av å ha en viss stilling, rolle eller lignende
    • i egenskap av å være milliardær;
    • hun deltok i debatten i egenskap av partileder

grunnstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i kjemi: stoff som består av atom som alle har samme atomnummer
    Eksempel
    • thorium er et radioaktivt grunnstoff;
    • periodesystemet er en oversikt over alle grunnstoffene

Nynorskordboka 10 oppslagsord

grunndrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande kjenneteikn;
    viktig eigenskap
    Døme
    • finne fram til grunndraga i det norske språket;
    • studere grunndraga i utviklinga
  2. viktigaste element;
    hovudpunkt, essens
    Døme
    • grunndraget i læra;
    • kva er grunndraget i filosofien?

grunntrekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trekk (3

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande eigenskap eller særmerke;
    Døme
    • eit grunntrekk ved det norske samfunnet
  2. grov eller overflatisk framstilling
    Døme
    • fortelje historia i grunntrekk

grunnlinje, grunnline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. linje trekt mellom punkt ytst på kysten til eit land, og som legg grunnlaget for inndeling av havområda til landet i ulike soner
    Døme
    • fiske innanfor grunnlinja
  2. i matematikk: side i ein plan geometrisk figur som er utgangspunktet for utrekningar, ofte nedste eller vassrett linje
    Døme
    • arealet av rektangelet er grunnlinja gongar høgda
  3. i matematikk: skjeringslinje mellom to plan (2, 1)
  4. i tennis: bakre linje på ei tennisbane som ein står bak når ein servar
  5. Døme
    • dra opp nokre grunnlinjer for verksemda

grunnstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i kjemi: stoff bygd opp av atom som alle har same atomnummer
    Døme
    • metalliske grunnstoff;
    • svovel er eit grunnstoff med atomnummer 16

grunnelement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande element;
Døme
  • grunnelementa i læra

omriss, omrit

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. ytre linje;
    Døme
    • teikne omrisset av noko
  2. grov framstilling;
    Døme
    • noregshistoria i omriss

kontur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av contornare ‘omgje, omringe’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er så mørkt at vi berre ser konturane av landskapet
  2. Døme
    • vi ser konturane av ein ny politikk

hovudlinje, hovudline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

viktigaste prinsipp, trekk;
Døme
  • peike på nokre hovudlinjer i utviklinga

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
  2. ytre vernande skal hos lågare dyreslag
  3. berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
  4. grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på

eigenskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør -skap (1

Tyding og bruk

  1. særdrag ved ein person, ein ting eller eit fenomen;
    Døme
    • mennesket har både gode og dårlege eigenskapar;
    • personlege eigenskapar;
    • genetiske eigenskapar;
    • gassen har desse eigenskapane

Faste uttrykk

  • i eigenskap av
    i kraft av å ha ei viss stilling, rolle eller liknande
    • i eigenskap av å vere forbrukar;
    • ho opna vegen i eigenskap av statsråd