Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
gravid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gravis
‘tung’
Betydning og bruk
som skal ha barn
;
svanger
(1)
Eksempel
bli
gravid
;
gå
gravid
;
være
gravid
i femte måned
Artikkelside
komme i ulykka
Betydning og bruk
bli uønsket gravid
;
Se:
ulykke
Artikkelside
ulykke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
úlykka
;
av
lavtysk
ungelucke
Betydning og bruk
utilsiktet hendelse som volder stor skade
;
alvorlig uhell
Eksempel
bli utsatt for en
ulykke
;
omkomme i en tragisk ulykke
;
nasjonen ble rammet av en stor
ulykke
;
ulykken
skjedde da bilen skulle kjøre forbi
;
finne årsaken til ulykken
;
avverge en ulykke
som etterledd i ord som
arbeidsulykke
bilulykke
flyulykke
trafikkulykke
skadelig forhold
;
ulykkelig omstendighet
eller
skjebne
Eksempel
slike gjerninger bringer ulykke
;
det er en
ulykke
å vokse opp i et dårlig miljø
;
alkoholen ble hennes
ulykke
;
det ville ikke være noen
ulykke
om han fikk avslag
Faste uttrykk
en ulykke kommer sjelden alene
når noe går galt, skjer det oftest flere uhell
gjøre en ulykke på
påføre alvorlig skade på
gjøre en ulykke på seg selv
komme i ulykka
bli uønsket gravid
til all ulykke
ulykkeligvis
til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den
Artikkelside
sette barn på
Betydning og bruk
gjøre gravid
;
Se:
barn
,
sette
Artikkelside
gjøre med barn
Betydning og bruk
gjøre gravid
;
Se:
barn
,
gjøre
Artikkelside
på tjukken
Betydning og bruk
gravid
;
Se:
tjukken
Eksempel
bli smelt på tjukken
;
være på tjukken med sitt andre barn
Artikkelside
tjukken
2
II
substantiv
hankjønn
Faste uttrykk
på tjukken
gravid
bli smelt på tjukken
;
være på tjukken med sitt andre barn
Artikkelside
gå med barn
Betydning og bruk
være gravid
;
Se:
barn
Artikkelside
ha bolle i ovnen
Betydning og bruk
være gravid
;
Se:
bolle
Artikkelside
i omstendigheter
Betydning og bruk
gravid
;
Se:
omstendighet
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
gravid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
gravis
‘tung’
Tyding og bruk
som skal ha barn
;
svanger
(1)
Døme
vere gravid
;
gå gravid i sjette månaden
Artikkelside
kome i ulykka
Tyding og bruk
bli uynskt gravid
;
Sjå:
ulykke
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
av
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta
;
alvorleg uhell
Døme
bli utsett for ei
ulykke
;
døy i ei ulykke
;
ulykka hende da bilen skulle køyre forbi
;
det glatte føret gjev fare for ulykker
som etterledd i ord som
arbeidsulykke
bilulykke
flyulykke
trafikkulykke
skadeleg forhold
;
ulykkeleg omstende eller lagnad
Døme
føre
ulykke
over nokon
;
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
gjere alvorleg skade på
pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
kome i ulykka
bli uynskt gravid
til all ulykke
ulykkelegvis
til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen
Artikkelside
på tjukken
Tyding og bruk
gravid
;
Sjå:
tjukken
Døme
bli smelt på tjukken
;
vere på tjukken med sitt andre barn
Artikkelside
tjukken
2
II
substantiv
hankjønn
Faste uttrykk
på tjukken
gravid
bli smelt på tjukken
;
vere på tjukken med sitt andre barn
Artikkelside
sjølvtest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prøve som ein sjølv kan utføre
Døme
ho mistenkte at ho var gravid, og tok ein sjølvtest
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
omstende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
circumstantia
Tyding og bruk
forhold, tilhøve
;
faktor
(2)
Døme
særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
tilfelle
(1)
Døme
under alle omstende
vilkår i omgjevnadene
Døme
leve under vanskelege ytre omstende
Faste uttrykk
formildande omstende
tilhøve som fører til mildare straff eller dom
retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
i omstende
gravid
skjerpande omstende
tilhøve som fører til strengare straff
Artikkelside
månad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mánaðr
;
av
måne
, opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’
Tyding og bruk
i
astronomi
: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå
nymåne
til nymåne)
kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar
;
forkorta
md.
Døme
april månad
;
bladet kjem to gonger i månaden
;
tidlegare i månaden
;
månaden ut
;
ein månads tid
;
husleiga er 12 000 kr månaden
;
bli oppsagd med tre månaders varsel
;
vere gravid i femte månaden
som etterledd i ord som
fastemånad
kalendermånad
sommarmånad
brukt i datering
;
forkorta
d.m.
Døme
den 23. denne månaden
Faste uttrykk
kvit månad
månad utan alkoholbruk
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100