Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

gilde

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gildi ‘betaling’; av gild

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: sammenslutning av folk med felles interesser;
  2. Eksempel
    • holde gilde

Faste uttrykk

  • betale gildet
    ta kostnaden for begivenheten, tiltaket
    • det norske folket må på sikt betale gildet
Artikkelside

gild

adjektiv

Opphav

norrønt gildr ‘fullgod, som det må betales for’; beslektet med gjalda ‘betale’

Betydning og bruk

      • som etterledd i ord som
      • ugild
  2. Eksempel
    • en gild gård;
    • en gild skog
  3. Eksempel
    • en gild kveld
  4. Eksempel
    • gilde farger
Artikkelside

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

  1. festlig selskap med mat og drikke;
  2. om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge
Artikkelside

betale gildet

Betydning og bruk

ta kostnaden for begivenheten, tiltaket;
Se: gilde
Eksempel
  • det norske folket må på sikt betale gildet
Artikkelside

vertskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk wertschap ‘gilde’; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. oppgave som vert (1)
    Eksempel
    • påta seg vertskapet
  2. institusjon eller person(er) som er vert for noen;
    Eksempel
    • takke vertskapet for en hyggelig kveld
Artikkelside

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Betydning og bruk

om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Eksempel
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside

festeøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: gilde for å feire festemål
Artikkelside

komedie

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av komos ‘gilde’ og ode ‘sang’

Betydning og bruk

  1. film eller skuespill med lett og morsomt innhold;
    til forskjell fra tragedie (1)
  2. handling eller opptrinn som minner om komedie (1);
    Eksempel
    • rettssaken ble en ren komedie;
    • la oss slutte med å spille komedie for hverandre
Artikkelside

drikkegilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

festlig sammenskomst der en drikker mye alkohol;
jamfør gilde (2)
Artikkelside

gildeskåle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skåle (1, 3), hus der et gilde (1) hadde møter
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

gilde 2

gilda

verb

Opphav

av gild

Tyding og bruk

  1. gjere gyldig, godkjenne
    Døme
    • gilde framlegget

Faste uttrykk

  • gilde seg
    glede seg; briske seg, hovere
Artikkelside

gilde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gildi ‘betaling’; av gild

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: samskipnad av folk med sams interesser;
  2. gjestebod, festleg lag, fest
    Døme
    • halde gilde

Faste uttrykk

  • betale gildet
    koste leiken, betale hendinga, tiltaket
    • kommunen slepp å betale gildet åleine
Artikkelside

gild

adjektiv

Opphav

norrønt gildr ‘fullgod, som det må betalast for’; samanheng med gjalda ‘betale’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gild mynt;
    • gild vekt
  2. Døme
    • gild hest;
    • gild gard;
    • gild kar;
    • gild jente;
    • gilde klede;
    • gilde fargar
  3. Døme
    • vere gild med nokon;
    • vere gild mot nokon;
    • ver gild og ikkje sei det!
  4. Døme
    • gild fest;
    • gild kveld
    • brukt som adverb
      • ha det gildt
  5. Døme
    • bli gild av noko;
    • vere gild av nokon
Artikkelside

veitsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Tyding og bruk

  1. festleg lag med mat og drikke;
  2. i norrøn tid: rett til fritt opphald for konge eller embetsmann med følgje
Artikkelside

gjestebod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gestaboð

Tyding og bruk

større lag, selskap, gilde
Døme
  • bryllaup og andre gjestebod;
  • vere i gjestebod;
  • be til gjestebod;
  • halde gjestebod
Artikkelside

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Døme
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside

gjeld 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gjald ‘betaling’, samanheng med gjelde (1; gild og gilde (1

Tyding og bruk

  1. pengar ein skuldar nokon;
    Døme
    • setje seg i gjeld;
    • betale gjelda si;
    • ettergje gjeld;
    • dei har over ti millionar i gjeld
  2. i overført tyding: (moralsk) plikt til å vere takknemleg eller gjengjelde hjelpa ein har fått

Faste uttrykk

  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betyding
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til sin familie
Artikkelside

vertskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk wertschap ‘gilde’; jamfør -skap (3

Tyding og bruk

  1. oppgåve som vert (1)
    Døme
    • ta på seg vertskapet
  2. institusjon eller person(ar) som er vert for nokon;
    Døme
    • takke vertskapet for ein gild kveld
Artikkelside

betale gildet

Tyding og bruk

koste leiken, betale hendinga, tiltaket;
Sjå: gilde
Artikkelside

bankett 1

substantiv hankjønn

Uttale

bangketˊt

Opphav

av fransk banquet; eller italiensk banchetto ‘liten benk’

Tyding og bruk

fornemt, særleg eit offisielt, festmåltid;
Døme
  • halde ein bankett for å feire;
  • vere med på banketten
Artikkelside