Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ganglag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

måte å gå på
Eksempel
  • kjenne noen på ganglaget;
  • ha lett ganglag

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med

Betydning og bruk

  1. det å gå på beina;
    Eksempel
    • gang rundt juletreet;
    • han har sin daglige gang der i huset;
    • jeg kjenner henne på gangen
  2. rekke av faser i en prosess eller utvikling
    Eksempel
    • saken går sin gang;
    • la noe gå sin skjeve gang;
    • alt går sin vante gang;
    • kjenne gangen i noe
  3. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
    langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Eksempel
    • læreren sendte eleven på gangen
  4. smal passasje eller vei
  5. tunnel, kanal, løp
    Eksempel
    • en underjordisk gang;
    • grave ganger i jorda
  6. enkelt tilfelle da noe skjer
    Eksempel
    • én om gangen;
    • hvor mange ganger må jeg si det?
    • tenke seg om to ganger;
    • denne gangen husket jeg det;
    • for første gang;
    • ta en spiseskje tre ganger daglig;
    • en gang kommer du til å forstå det;
    • det var en gang en konge
  7. brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Eksempel
    • et mange ganger større beløp;
    • omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
    • to ganger to er fire

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • for én gangs skyld
    bare denne ene gangen
  • gang på gang
    stadig
  • gå all kjødets gang
    bli tilintetgjort;
  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • i gang
    i bevegelse, i fart;
    i virksomhet, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • sette noe i gang;
    • gå i gang med arbeidet;
    • være i full gang med noe
  • med én gang
    straks
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • på gang
    i emning
    • noe var på gang
  • på én gang
    samtidig
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle

gangart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte et dyr, særlig hest, går eller løper på
    Eksempel
    • en islandshest har fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass;
    • holde seg til rett gangart
  2. måte et menneske går på;
    Eksempel
    • ha en gyngende gangart

gange 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gå;
måte å gå på;
Eksempel
  • ha en spenstig gange;
  • etter to timers gange

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure

egen 2, eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opprinnelig perfektum partisipp av eie (2

Betydning og bruk

  1. som (bare) hører til, angår eller skriver seg fra en selv;
    som en selv hører til;
    personlig
    Eksempel
    • mine egne barn;
    • vårt eget land;
    • til eget bruk;
    • det er din egen skyld;
    • gjøre noe på eget ansvar;
    • se noe med sine egne øyne;
    • med fare for eget og andres liv
    • brukt som substantiv
      • holde seg til sine egne;
      • kretse om sitt eget;
      • det er av sine egne en skal ha det
  2. som en har for seg selv;
    Eksempel
    • ha egen inngang;
    • leve i sin egen verden;
    • ha egne oppfatninger;
    • kjøre sitt eget løp;
    • gå sine egne veier
  3. Eksempel
    • ha et eget lag med barn;
    • ha et eget ganglag;
    • ha en egen måte å gjøre ting på

alke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt alka

Betydning og bruk

  1. sjøfugl av slekten Alca i alkefamilien, særlig om arten Alca torda
  2. spøkefullt:

Faste uttrykk

  • full som en alke
    etter alkas voggende ganglag: svært full

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ganglag, gongelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

måte å gå på
Døme
  • ha lett ganglag;
  • kjenne nokon på ganglaget

passgang

substantiv hankjønn

passgonge

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med pass (2

Tyding og bruk

ganglag hos somme firføtte dyr der framfoten og bakfoten blir flytta samstundes på same side

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

gangart, gongeart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte eit dyr, særleg hest, går eller spring på
    Døme
    • hingsten slo over i feil gangart
  2. måte eit menneske går på;

særmerkt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av særmerkje

Tyding og bruk

som skil seg ut frå andre;
med ei eiga gjerd;
Døme
  • ein særmerkt fjellformasjon;
  • eit særmerkt ganglag

eigenarta

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit eigenarta ganglag;
  • eit eigenarta kulturlandskap