Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    1. legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    2. ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    1. skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    2. gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling

fylle 2

verb

Opphav

av fyll (1

Betydning og bruk

drikke og svire

fyll 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fylle (1

Betydning og bruk

overdrevet alkoholdrikking;
Eksempel
  • fyll er ikke fest;
  • gå på fylla;
  • gjøre noe i fylla;
  • uhemmet fyll

fyll 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe til å fylle med
    Eksempel
    • fyllet i dyna
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;

vedtaksfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

som fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak;
Eksempel
  • årsmøtet var ikke vedtaksført fordi så få hadde møtt opp

bilderute, billedrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. avgrenset flate eller felt som et analogt eller digitalt bilde fyller
    Eksempel
    • plassere motivet midt i bilderuten
  2. tegning, illustrasjon eller stillbilde som utgjør en del av en tegneserie eller film
    Eksempel
    • filmen var gripende fra første til siste bilderute

valgbar

adjektiv

Betydning og bruk

som fyller betingelsene for å kunne velges;

valgfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

som fyller betingelsene for å kunne velges;

feire

verb

Opphav

gjennom tysk, fra latin; samme opprinnelse som feriere

Betydning og bruk

holde fest for;
høytideligholde;
Eksempel
  • feire 17. mai;
  • 75-årsdagen ble behørig feiret;
  • feire at en er ferdig med eksamen;
  • det må vi feire!
  • feire store triumfer;
  • til helgen feirer vi minstemann som fyller tre år
  • brukt som adjektiv
    • en feiret kunstner

stuffing

substantiv hankjønn

Uttale

støfˊfing

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

farse (1) som en fyller i kalkun, kylling eller lignende før steking

Nynorskordboka 44 oppslagsord

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

fyll 1

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

overdriven alkoholdrikking;
Døme
  • fyll er ikkje fest;
  • gå på fylla;
  • gjere noko dumt i fylla

fyll 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko til å fylle med
    Døme
    • kake med fyll;
    • fyllet i puta;
    • køyre på fyll i dumpa
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;

fylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • naturen i all si fylle
  2. fullføring, fullkomenskap
    Døme
    • nå si fylle
  3. Døme
    • gå på fylla;
    • ha seg ei fylle

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgåve eller arbeid;
    Døme
    • funksjonen som formann;
    • maskinen har fleire funksjonar;
    • anlegget er ute av funksjon;
    • hamna fyller ein viktig funksjon som knutepunkt for sjøtransporten i landet;
    • har blindtarmen nokon funksjon?
  2. i matematikk: variabel storleik som har ein verdi som er avhengig av verdien til ein annan storleik
    Døme
    • f(x) er ein funksjon av x;
    • trykket er ein lineær funksjon av djupna
  3. følgje, konsekvens
    Døme
    • den kalde krigen var ein funksjon av forholdet mellom USA og Sovjetunionen
  4. i IT: operasjon eller handling ei datamaskin eller eit dataprogram kan utføre
    Døme
    • nettsida til ordbøkene har fått mange nye funksjonar

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke

vedtaksfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Tyding og bruk

som fyller krava til å gjere gyldige vedtak
Døme
  • styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades

biletrute, bilderute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avgrensa flate eller felt som eit analogt eller digitalt bilete fyller
    Døme
    • fotografen fekk med heile klassa innanfor biletruta
  2. teikning, illustrasjon eller stillbilete som tener som del av ein teikneserie eller film
    Døme
    • ei teikneseriestripe med fem biletruter

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein

valbar

adjektiv

Tyding og bruk

som fyller vilkåra for å kunne veljast;

valfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Tyding og bruk

som fyller vilkåra for å kunne veljast;