Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

fylle ut

Betydning og bruk

Se: fylle
  1. skrive i de tomme feltene på et skjema
    Eksempel
    • fylle ut en blankett
  2. gjøre mer fullstendig;
    komplettere
    Eksempel
    • fylle ut en framstilling
Artikkelside

utfylle

verb

Betydning og bruk

  1. fylle ut
    Eksempel
    • utfylle nederste rubrikk
  2. som adjektiv i presens partisipp:;
    Eksempel
    • personer som utfyller hverandre – personer med ulike egenskaper som harmonerer bra sammen;
    • et par utfyllende kommentarer
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

føkkings

adjektiv

Opphav

av føkke

Betydning og bruk

brukt som forsterker i kraftuttrykk;
jævla, fordømt
Eksempel
  • jeg må fylle ut de føkkings skjemaene;
  • få den føkkings ballen i nettet!
  • brukt som adverb:
    • musikken er føkkings fantastisk;
    • det er føkkings vanskelig å gjøre noe med det
Artikkelside

fradragsbeløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sum som kan trekkes fra, for eksempel i skattemelding
Eksempel
  • her må du passe på å fylle ut korrekt fradragsbeløp
Artikkelside

bankgiro

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betalingssystem i bank (2, 1) for å overføre penger mellom bankkontoer ved å fylle ut en giro (2)
Eksempel
  • skrive inn mottakerens kontonummer på bankgiroen;
  • betale husleie med bankgiro
Artikkelside

skjema

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin; fra gresk ‘utkast, grunnriss’, egentlig ‘holdning’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre noe etter et fast skjema
    • særlig i løpsidrett: tidsplan
      • ligge foran skjemaet
  2. blankett med rubrikker til å fylle ut
    Eksempel
    • søknadsskjema
Artikkelside

tekstbehandlingsmaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

datamaskin som brukes til å skrive inn eller rette opp tekster, fylle ut skjemaer eller lignende, og som gir utskrifter i naturlig språk
Artikkelside

innmeldingsskjema

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skjema (3) en fyller ut og leverer inn for å melde seg inn i en forening, et parti eller lignende
Eksempel
  • fylle ut et innmeldingsskjema
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

fylle ut

Tyding og bruk

Sjå: fylle
  1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
    Døme
    • fylle ut ein blankett
  2. gjere meir fullstendig;
    komplettere
    Døme
    • fylle ut framstillinga
Artikkelside

utfylle

utfylla

verb

Tyding og bruk

fylle ut, supplere, komplettere, vege opp
Døme
  • utfyllande opplysningar;
  • dei to leiarane utfyller kvarandre – har ulike eigenskapar som gjev ein god heilskap
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    • leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    • ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    • skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    • gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

suppleringsval

substantiv inkjekjønn

Opphav

av supplering

Tyding og bruk

val til eit parlament for å fylle ut plassar som blir ledige i valperioden
Artikkelside

bankgiro

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betalingssystem i bank (2, 1) for å overføre pengar mellom bankkontoar ved å fylle ut ein giro
Døme
  • sende pengar over bankgiro
Artikkelside

fyllekalk

substantiv hankjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

  1. kalk (2 til fyll mellom mursteinar
  2. i overført tyding: noko som berre er med for å fylle ut eller gje større omfang
    Døme
    • talen inneheldt mykje fyllekalk
Artikkelside

blankett

substantiv hankjønn

Uttale

blanketˊt

Opphav

frå tysk; av blank

Tyding og bruk

prenta formular, skjema til å fylle ut og/eller skrive under
Døme
  • be om blankettar på nynorsk
Artikkelside

fyll 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko til å fylle med
    Døme
    • kake med fyll;
    • fyllet i puta;
    • køyre på fyll i dumpa
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;
Artikkelside

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fylle ut eller utfylle;
noko som fyller ut
Døme
  • utfylling av blankettar;
  • verbet krev ei utfylling – dvs objekt el. predikativ;
  • heftet er el. gjev ei god utfylling til den tidlegare boka
Artikkelside
Side 1 av 3