Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fylking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fylking; av fylke (

Betydning og bruk

om eldre forhold: hær oppstilt til slag
i overført betydning: krets av mennesker med felles mål eller felles interesser

ungdomsfylking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør fylking

Betydning og bruk

ungdomsorganisasjon, ungdomsbevegelse

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fylking; av fylkje

Tyding og bruk

om eldre forhold: oppstilt hær
Døme
- stå fremst i fylkinga
i overført tyding: gruppe av menneske med felles mål eller felles interesser
Døme
- ei politisk fylking

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly ( , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

samling av dyr eller menneske;
hop (1), skokk, skare (2
Døme
- treffe ein flokk sauer på fjellet;
- flokken løyste seg opp;
- samle seg i store flokkar
- - barneflokk
  - saueflokk
  - syskenflokk
  - veneflokk
gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
parti (4), fylking (2)
Døme
- Hansen og flokken hans
norrønt skaldekvad utan stev (1);
til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

i flokk
i større mengder;
saman
reise i flokk
i flokk og følgje
mange saman;
i store mengder
dei kjem i flokk og følgje
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman;
dele ei byrd

svinefylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svínfylking

Tyding og bruk

om norrøne forhold: fylking (1) oppstilt som ein kile

ungdomsfylking

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylking

Tyding og bruk

ungdomsorganisasjon, ungdomsrørsle

Døme

den frilynte ungdomsfylkinga

falanks

substantiv hankjønn

Uttale

falanˊks eller falanˊgs

Opphav

frå gresk ‘trekubbe, fylking, fingerledd, tåledd’

Tyding og bruk

gresk-makedonsk hærfylking i oldtida
politisk gruppe;
kamporganisasjon
ledd eller einskilt bein i finger eller tå