Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

front

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; fra latin ‘panne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • husets front;
    • bilene kolliderte front mot front
  2. fremste linje av en hær;
    til forskjell fra flanke og rygg
    Eksempel
    • rykke fram på bred front;
    • kjempe på vikende front
  3. aksjonsgruppe
    Eksempel
    • danne en front mot;
    • gjøre felles front mot
  4. skillelinje mellom to luftmasser
  5. område med krig, fremste linje i kamp
    Eksempel
    • kjempe ved fronten
  6. Eksempel
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    være rettet mot; være i angrep mot
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front

fronte

verb

Betydning og bruk

  1. være offentlig talsperson for
    Eksempel
    • bedriften skal frontes av den nye direktøren
  2. danne front (3) mot, imøtegå offentlig
    Eksempel
    • aktivistene fronter dumping av oljeplattformer;
    • vi har vært for feige til å fronte høyreekstremistene
  3. gå i brodden for
    Eksempel
    • fronte en sak

oppmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: overgang fra marsjformasjon til bredere front;
    militær samling og gruppering av stridskrefter før et slag
    Eksempel
    • oppmarsj langs grensen
  2. det å marsjere opp eller fram til en demonstrasjon eller lignende
    Eksempel
    • en enhetlig oppmarsj 1. mai

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front

karré, karre

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

fra fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Betydning og bruk

  1. firkantformasjon av bygninger
    Eksempel
    • bebyggelsen danner en karré rundt tunet
  2. kjøttstykke som består av kotelettrad med bein
    Eksempel
    • del opp karreen mellom hvert bein
  3. formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot hverandre
  4. stridsformasjon med front til fire sider

på vikende front

Betydning og bruk

på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
Se: front, vike
Eksempel
  • epidemien er på vikende front

ha front mot

Betydning og bruk

være rettet mot; være i angrep mot;
Se: front

med front mot

Betydning og bruk

vendt mot;
Se: front

frigjøringsfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe som arbeider for politisk frigjøring og eventuelt kjemper militært for det;
jamfør front (3)

folkefront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

front (3) for eller mot en sak med bredt grunnlag i folket

Nynorskordboka 24 oppslagsord

front

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; frå latin ‘panne’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fronten på huset;
    • kollidere front mot front
  2. fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
    Døme
    • kjempe på brei front;
    • på vikande front
  3. (personar i ein) samla (motstands)aksjon
    Døme
    • gå til samla front mot noko;
    • danne ein front mot noko
  4. skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
  5. område der hærar kjempar mot kvarandre;
    Døme
    • vere ved fronten;
    • kjempe på to frontar
  6. område for verksemd eller liknande;
    Døme
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    vere retta mot; vere eit åtak på
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

fronte

fronta

verb

Tyding og bruk

  1. vere offentleg talsmann for
    Døme
    • det er ho som frontar bedrifta i media
  2. gå i brodden for
    Døme
    • fronte ein aksjon
  3. gå til front (3) mot, imøtegå
    Døme
    • fronte ekstremistane

oppmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: overgang frå marsjformasjon til breiare front;
    samandraging og gruppering av stridskrefter før eit slag
    Døme
    • oppmarsj langs grensa
  2. det å marsjere opp eller fram til ein demonstrasjon eller liknande
    Døme
    • oppmarsj på 1. mai

karré, karre 1

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

frå fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Tyding og bruk

  1. firkantformasjon av bygningar
  2. kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
  3. formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
  4. stridsformasjon med front til fire sider

med front mot

Tyding og bruk

vendt mot;
Sjå: front

ha front mot

Tyding og bruk

vere retta mot; vere eit åtak på;
Sjå: front

på vikande front

Tyding og bruk

på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
Sjå: front, vike

frontkollisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kollisjon med fronten av eit køyretøy mot noko;

front-mot-front-kollisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kraftig samanstøyt front mot front mellom to køyretøy;

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje vike ein tomme
    òg: stå fast på standpunktet sitt
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande