Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

front

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; fra latin ‘panne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • husets front;
    • bilene kolliderte front mot front
  2. fremste linje av en hær;
    til forskjell fra flanke og rygg
    Eksempel
    • rykke fram på bred front;
    • kjempe på vikende front
  3. aksjonsgruppe
    Eksempel
    • danne en front mot;
    • gjøre felles front mot
  4. skillelinje mellom to luftmasser
  5. område med krig, fremste linje i kamp
    Eksempel
    • kjempe ved fronten
  6. Eksempel
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    være rettet mot; være i angrep mot
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front

fronte

verb

Betydning og bruk

  1. være offentlig talsperson for
    Eksempel
    • bedriften skal frontes av den nye direktøren
  2. danne front (3) mot, imøtegå offentlig
    Eksempel
    • aktivistene fronter dumping av oljeplattformer;
    • vi har vært for feige til å fronte høyreekstremistene
  3. gå i brodden for
    Eksempel
    • fronte en sak

ha front mot

Betydning og bruk

være rettet mot; være i angrep mot;
Se: front

med front mot

Betydning og bruk

vendt mot;
Se: front

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front

defensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

defˊfansiv eller  defˊfangsiv

Opphav

fra fransk; av defensiv (2

Betydning og bruk

stilling der en er på vikende front;
til forskjell fra offensiv (1

Faste uttrykk

  • på defensiven
    i en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;
    i forsvarsposisjon
    • være på defensiven;
    • havne på defensiven i debatten;
    • tvinge motstanderen over på defensiven

vestfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bataljonene på vestfronten
  2. front (1) som vender mot vest (2, 1)
    Eksempel
    • rosevinduet i katedralens vestfront

på vikende front

Betydning og bruk

på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
Sjå: front, vike
Eksempel
  • epidemien er på vikende front

frontal

adjektiv

Opphav

fra latin; av front

Betydning og bruk

som gjelder eller er i retning mot forside eller fasade
Eksempel
  • et frontalt portrett;
  • store skader etter de frontale angrepene på ubåtene;
  • frontale blodkar i pannen

brefront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant på bre (1;
jamfør front (1)
Eksempel
  • brefronten har trukket seg tilbake

Nynorskordboka 24 oppslagsord

front

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; frå latin ‘panne’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fronten på huset;
    • kollidere front mot front
  2. fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
    Døme
    • kjempe på brei front;
    • på vikande front
  3. (personar i ein) samla (motstands)aksjon
    Døme
    • gå til samla front mot noko;
    • danne ein front mot noko
  4. skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
  5. område der hærar kjempar mot kvarandre;
    Døme
    • vere ved fronten;
    • kjempe på to frontar
  6. område for verksemd eller liknande;
    Døme
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    vere retta mot; vere eit åtak på
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

fronte

fronta

verb

Tyding og bruk

  1. vere offentleg talsmann for
    Døme
    • det er ho som frontar bedrifta i media
  2. gå i brodden for
    Døme
    • fronte ein aksjon
  3. gå til front (3) mot, imøtegå
    Døme
    • fronte ekstremistane

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt
    • kommunen firer ikkje ein tomme på krava;
    • dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

felt 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. (område for) militær aktivitet utandørs;
    øving(sområde);
    krig(sområde), slagmark, front
    Døme
    • manøver i felten;
    • dra, vere, liggje i felten;
    • gå til felts motgå til åtak på

Faste uttrykk

  • ut/ute i felten
    i uttrykket
    • til eller på staden (der ein skal undersøkje noko);
      i praksis;
      jamfør feltarbeid
      • politikaren ville ut i felten;
      • drive nærstudiar ute i felten
    • ut eller ute på oppdrag
      • observatørane skal ut i felten;
      • politiet er ute i felten

defensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

defˊfansiv eller  defˊfangsiv

Opphav

frå fransk; av defensiv (2

Tyding og bruk

stilling der ein er på vikande front; til skilnad frå offensiv (1

Faste uttrykk

  • på defensiven
    i ei stilling der ein blir nøydd til å forsvare seg;
    i forsvarsposisjon
    • vere på defensiven;
    • hamne på defensiven i debatten;
    • tvinge motstandaren over på defensiven

vestfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjempe på vestfronten
  2. front (1) som vender mot vest (2, 1)
    Døme
    • døra i vestfronten stod open

med front mot

Tyding og bruk

vendt mot;
Sjå: front

ha front mot

Tyding og bruk

vere retta mot; vere eit åtak på;
Sjå: front

på vikande front

Tyding og bruk

på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
Sjå: front, vike

karré, karre 1

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

frå fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Tyding og bruk

  1. firkantformasjon av bygningar
  2. kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
  3. formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
  4. stridsformasjon med front til fire sider