Bokmålsordboka
fronte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fronte | fronter | fronta | har fronta | front! |
frontet | har frontet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fronta + substantiv | fronta + substantiv | den/det fronta + substantiv | fronta + substantiv | frontende |
frontet + substantiv | frontet + substantiv | den/det frontede + substantiv | frontede + substantiv | |
den/det frontete + substantiv | frontete + substantiv |
Betydning og bruk
- være offentlig talsperson for
Eksempel
- bedriften skal frontes av den nye direktøren
- danne front (3) mot, imøtegå offentlig
Eksempel
- aktivistene fronter dumping av oljeplattformer;
- vi har vært for feige til å fronte høyreekstremistene
- gå i brodden for
Eksempel
- fronte en sak