Bokmålsordboka
fronte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fronte | fronter | fronta | har fronta | front! |
| frontet | har frontet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fronta + substantiv | fronta + substantiv | den/det fronta + substantiv | fronta + substantiv | frontende |
| frontet + substantiv | frontet + substantiv | den/det frontede + substantiv | frontede + substantiv | |
| den/det frontete + substantiv | frontete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- være offentlig talsperson for
Eksempel
- bedriften skal frontes av den nye direktøren
- danne front (3) mot, imøtegå offentlig
Eksempel
- aktivistene fronter dumping av oljeplattformer;
- vi har vært for feige til å fronte høyreekstremistene
- gå i brodden for
Eksempel
- fronte en sak