Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

fredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frjádagr, der fre- gjengir navn på gudinnene Frigg eller Frøya; etter latin dies Veneris ‘Venus’ dag’

Betydning og bruk

femte dag i uka;

forkortet fr.

Eksempel

fredag morgen;
fredag den 13. er ulykkesdag;
forrige fredag

Artikkelside

ulykkesbringende, ulykkebringende

adjektiv

Betydning og bruk

som medfører en uheldig eller ulykkelig omstendighet

Eksempel

fredag den 13. oppfattes av mange som en ulykkesbringende dag

Artikkelside

den røde hane galer

Betydning og bruk

det brenner;

det er brann;

Se: hane, rød

Eksempel

fredag kveld gol den røde hane i byen igjen

Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

som tar lang tid;
langsom (2), treg (1)
Eksempel
- sene bevegelser;
- et sent arbeid
- brukt som adverb:
  hun går sent ned bakken;
  utviklingen går sent
som lar vente på seg;
som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
Eksempel
- være en halv time for sen;
- potetene er sene i år;
- toget er sent
- brukt som adverb:
  hun kommer ofte for sent til avtaler;
  han står aldri opp sent
som krever lang voksetid
Eksempel
- en type sene jordbær;
- sene poteter
som skjer etter noe annet i tid;
som skjer mot slutten av en periode
Eksempel
- sene kvelder;
- sen steinalder
- brukt som adverb:
  sent på ettermiddagen
brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
som har skjedd nylig
Eksempel
- de senere ukene har temperaturen bedret seg;
- de senere filmene hans er de beste
- brukt som adverb:
  senere i dag;
  fem uker senere;
  han kom senere enn vi planla
brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
sist
Eksempel
- de seneste årene har utviklingen stagnert;
- har du lest den seneste boka hans?
brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
med siste frist
Eksempel
- svaret må være inne senest fredag;
- resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

før eller senere
på et eller annet tidspunkt;
før eller siden
før eller senere må det gå bra
ikke være sen om
være snar eller rask til
hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
noe en sent vil glemme
noe en aldri kommer til å glemme
denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
en togtur de sent vil glemme
sen i vendingen
som reagerer eller beveger seg langsomt;
treg (1)
spilleren er for sen i vendingen;
hun var ikke sen i vendingen
sent og tidlig
til stadighet;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig

Artikkelside

seer

substantiv hankjønn

Opphav

av se

Betydning og bruk

person som kan se framtiden eller andre ting som er skjult for andre;
synsk person;
profet, spåmann, spåkvinne
en som ser på fjernsyn;
fjernsynsseer, tv-seer
Eksempel
- rasende seere ringte etter tv-programmet fredag

Artikkelside

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
få av gårde;
frakte, transportere
Eksempel
- sende et brev i posten;
- varene blir sendt med fly;
- de sendte en krans til begravelsen;
- kan du sende meg en melding når du er framme?
- jeg sender deg rapporten innen fredag
la noen dra for å utføre noe
Eksempel
- de sendte en delegasjon til Paris;
- landet sendte tropper til unnsetning;
- han ble sendt til sjøs som femtenåring
gi noe videre til noen
Eksempel
- send meg hammeren!
- skal jeg sende rundt kakefatet?
kaste, slenge;
skyte
Eksempel
- han sendte en kule etter fienden;
- de skal sende opp en satellitt
rette mot;
henvende
Eksempel
- han sendte henne et langt øyekast;
- hun sendte dem et smil
la utgå elektromagnetiske bølger;
stråle ut;
kringkaste, overføre
Eksempel
- det ble sendt et interessant program på tv i går;
- stasjonen sender på en annen bølgelengde;
- partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

sende en vennlig tanke
tenke på noen med sympati eller takknemlighet
hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen

Artikkelside

ukeslutt

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk weekend

Betydning og bruk

periode fra fredag ettermiddag til søndag kveld;

helg (2)

Eksempel

betale lønnen ved ukeslutt

Artikkelside

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
- røde roser;
- være rød og frisk i kinnene;
- bli rød av sinne;
- være rød i øynene av gråt;
- et rødt hus
politisk radikal;
kommunistisk;
revolusjonær (2, 1)
Eksempel
- politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

den røde hane galer
det brenner;
det er brann
fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
ikke ha et rødt øre
være helt blakk
på røde rappen
med det samme;
på flyende flekken
rød dag
dag som er markert med rød skrift i kalender;
fridag
rød lykt
- lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
- fullt hus (1)
  forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
rød strek
- rødfarget strek som markerer feil i en tekst
  få mange røde streker
- grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
  våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
rød tråd
sammenbindende elementet
gå som en rød tråd gjennom boka
røde garder
- avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
- ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett;
Rubella
røde tall
tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
rødt kort
- i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
- motsigelse, innvending
  flere av debattantene burde ha fått rødt kort
rødt lys
- stoppsignal (1)
  få bot for å kjøre på rødt lys
- det å si eller få nei til noe;
  avslag (2)
  gi rødt lys til riving;
  flere lovforslag fikk rødt lys
virke som en rød klut
vekke raseri

Artikkelside

natt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Betydning og bruk

del av døgnet da det er mørkt
Eksempel
- natta faller på;
- klokka tre i natt;
- de er så forskjellige som natt og dag;
- natt til fredag skal det bli varmt;
- om natta må lillebror ofte tisse;
- midt på svarte natta skjedde det
- - frostnatt
  - lørdagsnatt
  - tropenatt
brukt i hilsen før leggetid
Eksempel
- god natt!
- si god natt, og så må du legge deg
arbeidstid om natta
Eksempel
- han skal jobbe natt den neste uka

Faste uttrykk

bort i/borti natta
meningsløst, helt galt, absurd
svaret er helt bort i natta;
kompensasjonen var borti natta
gjøre natt til dag
arbeide eller være oppe om natta
i natt
nå i natt, natt til i dag eller natt til i morgen
natt og dag
døgnet rundt; hele tiden
natters tider
om natta
over natta
- hele natta
  la deigen stå i kjøleskapet over natta
- plutselig, uten videre
  konserten gjorde dem berømt over natta;
  bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
til natta
førstkommende natt
til natta skal vi fly til Marokko
ved natt
om natta, ved nattestid
oppleve storbyen ved natt

Artikkelside

hånd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

hand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Betydning og bruk

kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
Eksempel
- ha små hender;
- vaske hendene;
- gripe noe med hånden;
- ha hendene på ryggen;
- stå på hendene;
- klappe i hendene;
- vri sine hender
brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst eller lignende
Eksempel
- takke i hånden;
- ta noen i hånden
brukt i uttrykk for arbeid, virksomhet, medvirkning eller lignende
Eksempel
- ikke løfte en hånd for å hjelpe;
- ikke ta sin hånd i noen ting;
- vi kan vente flere bøker fra hans hånd;
- skaffe arbeid til alle ledige hender
brukt i uttrykk for eiendom, forvaring, makt, vern eller lignende
Eksempel
- ha mange penger mellom hendene;
- samle makten på få hender;
- være i trygge hender;
- det står i Guds hånd
side, kant, plassering i forhold til en person
Eksempel
- det tredje huset på venstre hånd;
- sitte ved Guds høyre hånd
samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
Eksempel
- sitte med en god hånd
håndskrift (1
Eksempel
- ha en leselig hånd

Faste uttrykk

bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
forkjæle
dø for egen hånd
begå selvmord
falle i hendene på noen
komme i noens besittelse;
komme i noens makt
være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
for hånd
med hånden eller hendene;
manuelt
vaske opp for hånd;
skrive for hånd
for hånden
tilgjengelig
bruke de ingrediensene en har for hånden
fra første hånd
direkte fra opphavsperson eller kilde;
jamfør førstehånds
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
få noe fra hånden
fullføre noe;
bli ferdig med noe
få arbeidet fra hånden
gi noen en hånd
hjelpe noen
gni seg i hendene
være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
gripe med begge hender
ta imot med iver
hun grep sjansen med begge hender
gå hånd i hånd
- gå og leie hverandre
- gå for seg samtidig;
  utvikle seg parallelt
  ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
gå noen til hånde
assistere noen
ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte
ha hendene fulle
ha mye å gjøre;
være travel
ha noe på hånden
ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
ha rene hender
være uskyldig
holde sin hånd over
beskytte
i første hånd
i begynnelsen;
i første omgang
i hende
i noens besittelse
få rapporten i hende;
svaret må være oss i hende innen fredag
ikke se hånden foran seg
ikke se noe som helst
legge hånd på
øve fysisk vold mot
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
med to tomme hender
uten noen ting;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
med våpen i hånd
med våpenmakt
kjempe mot hverandre med våpen i hånd
på andre hender
hos andre eiere
aksjene havnet på andre hender
på egen hånd
uten hjelp fra andre;
for seg selv;
selvstendig
greie seg på egen hånd
sitte med hendene i fanget
ikke gjøre noe;
ikke gripe inn
sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
slå hånden av noen
svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap eller lignende
ta hånd om
ta seg av
ta hånd om barna;
ta hånd om situasjonen
være noens høyre hånd
være en uunnværlig medarbeider for noen
kongens høyre hånd

Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

fredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frjádagr, der fre- står for namnet på gudinnene Frigg eller Frøya; etter latin dies Veneris ‘Venus’ dag’

Tyding og bruk

femte dagen i veka;

forkorta fr.

Døme

fredag morgon;
fredag den 13. er ulykkesdag;
førre fredagen

Artikkelside

ulykkesdag, ulykkedag, ulukkesdag, ulukkedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag der éi eller mange ulykker hender

Døme

mange reknar fredag den 13. for ein ulykkesdag

Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

som har mange plikter og difor er svært oppteken;
annsam (1)
Døme
- ein travel kvardag;
- statsministeren har det travelt før valet
- brukt som adverb:
  vere travelt oppteken med noko
som har hastverk
Døme
- i dag har vi det ikkje så travelt;
- få det travelt med å kome seg av garde
som har mykje aktivitet;
yrande
Døme
- fredag er travlaste dagen i butikken;
- ein travel by
som rører seg etter måten fort
Døme
- gå med travle skritt;
- jobbe med travle hender

Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

som tek lang tid;
langsam (1), trå (2, 1), treg (2)
Døme
- seine rørsler;
- ho er ein sein lesar;
- leksikografi er eit seint arbeid
- brukt som adverb:
  han går seint opp trappa;
  moderniseringa går seint
som lèt vente på seg;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
- vere ein halv time for sein;
- ho åt sein middag;
- påska er sein i år
- brukt som adverb:
  han kjem for seint på skulen;
  eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
- desse potetene er seine;
- seine pærer
som skjer etter noko anna i tid;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
- ei sein kveldsstund;
- i sein mellomalder
- brukt som adverb:
  seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
som har skjedd nyleg
Døme
- ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
- dei seinare åra har utviklinga betra seg
- brukt som adverb:
  seinare i dag;
  ti år seinare;
  eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
sist
Døme
- dei seinaste åra har staden forandra seg;
- den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
med siste frist
Døme
- svaret kjem seinast etter tre veker;
- oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt;
treg (2)
spelaren er for sein i vendinga;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig;
jamt og ofte

Artikkelside

neste 2

adjektiv

Opphav

norrønt næstr, av nær (; jamfør nest (

Tyding og bruk

nærmast følgjande;
nærmaste i rekkja
Døme
- toget stoppar ikkje på neste stasjon;
- eg ser fram til neste gong vi møtest;
- vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
- eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe

Artikkelside

vekse opp

Tyding og bruk

Sjå: vekse

nå vaksen alder
Døme
- dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
- han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
Døme
- da eg voks opp var det taco kvar fredag;
- ho er vakse opp med klassisk musikk

Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
bli større
Døme
- jenta har vakse ti cm på eitt år;
- lamma veks og trivst;
- det voks fram ei ny tann;
- håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
utvikle seg
Døme
- han voks med ansvaret;
- ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
om plante: gro (2, 2);
finnast (1), trivast (2)
Døme
- treet har vakse seg stort;
- gulrota veks best i sandjord;
- eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke og liknande;
stige (2, 3)
Døme
- elva veks;
- medlemstalet voks til nye høgder;
- irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller modnare
ho har vakse av seg allergien;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar sin retning
vekse frå seg
ikkje bli høgare eller større;
ikkje vekse meir
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevene veks med oppgåvene
vekse opp
- nå vaksen alder
  dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
  han voks opp langs kysten
- vere van med frå barndomen
  da eg voks opp var det taco kvar fredag;
  ho er vakse opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
- om person: bli eldre;
  bli større
  yngsteguten har vakse til
- bli dekt med vokstrar;
  gro att/til
vekse ut av
- bli for stor til klesplagg og liknande
  eg har vakse ut av buksa mi
- ikkje ha stor nok plass
  butikken veks ut av lokala sine

Artikkelside

vere 3

vera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

finnast, eksistere;
om person: leve
Døme
- det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
- det var ein gong ein konge;
- hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
- han er ikkje meir
halde til på ein stad;
opphalde seg;
kome
Døme
- ha ein stad å vere;
- dei var i utlandet;
- bli verande lenge på ein stad;
- eg skal vere der heile dagen;
- sommaren er her;
- vere ute ein augeblink;
- dei har vore på tur;
- eg er straks attende;
- han var nettopp innom
gå føre seg;
hende
Døme
- møtet er i neste veke;
- fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
Døme
- vere saman om noko;
- ho var i femtiårsalderen;
- kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime;
kome frå
Døme
- eg er frå Moss;
- hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
- det kan vere til i morgon;
- la dei vere i fred!
- brukt i konjunktiv (1):
  fred vere med deg!
fare fram;
stelle seg
Døme
- ein god måte å vere på;
- korleis er det med deg?
- det er som eg seier;
- vere for ei sak;
- vere imot eit framlegg;
- vere med på noko;
- ver så snill!
- brukt i konjunktiv (1)
  ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie;
føre med seg
Døme
- ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
- eit ord er eit ord;
- ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
- vere eit barn;
- dei var arbeidarar;
- han var flygar;
- vere fleire om noko;
- vere frisk;
- ho var på gråten;
- dei var heldige;
- kjolen er raud;
- det var god kaffi!
- tråden var av ull;
- klokka er fem;
- vindauget er ope;
- straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
- det var Alf som sa det;
- det er torsk som er best;
- kva er det som står på?
- det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Døme
- dei var komne;
- ho er vakna;
- han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
- ho er nemnd;
- dei er sett;
- det var laga i går

Faste uttrykk

har vore
etter substantiv eller namn: tidlegare;
som var;
forkorta h.v.
statsråd har vore;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
- eksistere eller ikkje eksistere;
  overleve eller ikkje
  forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
- vedgå (1), innrømme
  gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
- vere i ferd med;
  halde på (2)
  vi er ved å bli gamle

Artikkelside

rulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Tyding og bruk

sylinderforma reiskap som kan rotere;
jamfør rull (1)
Døme
- skiløypene er køyrde opp med rulle
reiskap med valsar til å glatte tøy med
liste over vernepliktige
Døme
- stå i rullene

Faste uttrykk

full rulle
full fres, full fart
fredag blir det full rulle frå morgon til kveld

Artikkelside

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

del av døgnet da det er mørkt
Døme
- klokka tre i natt;
- dei er så ulike som natt og dag;
- natt til fredag skal det snø;
- om natta vaknar ofte litlebror;
- midt på svarte natta hende det
- - fredagsnatt
  - frostnatt
  - gårnatt
  - tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
- god natt!
- sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
- ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
resultatet var heilt bort i natta;
prisane er borti natta
gjere natt til dag
arbeide eller vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
- heile natta
  la deigen stå i kjøleskapet over natta
- brått, utan vidare
  artisten vart berømt over natta;
  ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta;
det vart kaldt åt natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

fredag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ulykkesbringende, ulykkebringende

Betydning og bruk

Eksempel

den røde hane galer

Betydning og bruk

Eksempel

sen 3III, sein

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

seer

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

sende

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ukeslutt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

rød

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

natt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hånd

hand

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 35 oppslagsord

fredag

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ulykkesdag, ulykkedag, ulukkesdag, ulukkedag

Tyding og bruk

Døme

travel

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

sen 3, sein

neste 2

vere 3

rulle 1