Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15867 treff

Bokmålsordboka 15858 oppslagsord

fra 1

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer etter et visst tidspunkt;
Eksempel
  • fra han kom til byen, likte han seg her;
  • jeg har kjent henne fra hun ikke var større enn som så
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    1. dø
    2. forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak
Artikkelside

smell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av smelle (2

Betydning og bruk

  1. kort, skarp lyd;
    Eksempel
    • slå igjen døra med et smell;
    • høre smellet fra en eksplosjon
  2. futt og fart
    Eksempel
    • det var noe med smell i
Artikkelside

smelle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Eksempel
    • det smeller i en dør;
    • seilene smalt friskt i vinden;
    • det smalt et skudd
  2. briste, sprekke med et smell (2, 1)
    Eksempel
    • skaftet smalt av
  3. bære løs
    Eksempel
    • det smalt i med kuling fra nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Eksempel
    • hun var heldigvis ikke i nærheten da bomben smalt
  5. bli rammet av plutselig krise, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • problemene burde blitt oppdaget lenge før det smalt
Artikkelside

svepesmell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smell fra svepeslag
Artikkelside

sider

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; opprinnelig fra hebraisk sjekar ‘sterk, berusende drikk’

Betydning og bruk

gjæret, alkoholholdig drikk, oftest av eple;
Eksempel
  • en frisk og sprudlende sider;
  • sider fra Hardanger;
  • tappe sideren på flasker;
  • alkoholfri sider
Artikkelside

uansvarlig selskap

Betydning og bruk

(aksje)selskap der medlemmene ved en konkurs bare er ansvarlig for sitt eget aksjeinnskudd, ikke selskapets øvrige gjeld og lignende;
til forskjell fra ansvarlig selskap;
Eksempel
  • aksjeselskap er uansvarlige selskap
Artikkelside

uansvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke tar ansvar for, eller bryr seg om følgene av, egne handlinger;
    Eksempel
    • uansvarlig politikk
  2. i jus: som ikke har rettslig ansvar for en handling eller lignende
    Eksempel
    • være helt uansvarlig for noe

Faste uttrykk

  • uansvarlig selskap
    (aksje)selskap der medlemmene ved en konkurs bare er ansvarlig for sitt eget aksjeinnskudd, ikke selskapets øvrige gjeld og lignende;
    til forskjell fra ansvarlig selskap
    • aksjeselskap er uansvarlige selskap
Artikkelside

tåkesignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydsignal som gis i tåke og ved dårlig sikt til varsel og veiledning for skipsfarten
Eksempel
  • høre tåkesignalet fra ferja
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tutti 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk tutti ‘alle’

Tyding og bruk

i musikk: alle stemmer i kor eller orkester;
alle stemmer i ei stemmegruppe eller instrumentgruppe
Døme
  • veksling mellom solo og tutti;
  • vi tek frå tuttien
Artikkelside

vakne til liv

Tyding og bruk

Sjå: vakne
  1. gå frå å vere i ro til å vere i aktivitet
    Døme
    • barnet vakna til liv etter ein lang dupp;
    • vulkanen vakna til liv i går
  2. gå fra å vere utan aktivitet til å vere full av aktivitet
    Døme
    • bygda har no vakna til liv etter den store feiringa;
    • naturen vaknar til liv om våren
Artikkelside

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen;
    • vakne opp frå søvnen;
    • i dag vakna eg av meg sjølv;
    • vakne av alarmen;
    • babyen vaknar lett;
    • eg har ikkje heilt vakna enno
  2. byrje å gjere seg gjeldande;
    livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen på ny;
    • noko vakna i meg;
    • no må målfolket vakne!
    • brukt som adjektiv:
      • ei vaknande interesse for språk;
      • få ei vaknande forståing for ting

Faste uttrykk

  • vakne til liv
    1. gå frå å vere i ro til å vere i aktivitet
      • barnet vakna til liv etter ein lang dupp;
      • vulkanen vakna til liv i går
    2. gå fra å vere utan aktivitet til å vere full av aktivitet
      • bygda har no vakna til liv etter den store feiringa;
      • naturen vaknar til liv om våren
Artikkelside

tamiltiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fra 1976 til 2009: separatist (1) som kjempa mot styresmaktene på Sri Lanka for å danne ein eigen stat for tamilar (1
Artikkelside

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Døme
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Døme
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Døme
    • vekkje til live gamle skikkar
Artikkelside

støpsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

fra tysk

Tyding og bruk

kontaktplugg til å setje i ein stikkontakt
Artikkelside

tradjazz, tradjass

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk trad jazz, kortform av ‘traditional jazz’

Tyding og bruk

stil innan jazz basert på stilen fra dixieland
Døme
  • dei spelar reindyrka tradjazz frå New Orleans
Artikkelside

vindfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

fra lågtysk; jamfør fang

Tyding og bruk

lite utbygg eller rom framfor eller innanfor inngangsdør
Døme
  • ta av seg skoa i vindfanget
Artikkelside

velum

substantiv inkjekjønn

Opphav

fra latin ‘segl’

Tyding og bruk

Artikkelside