Avansert søk

14116 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 14116 oppslagsord

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

frå 2

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter eit visst tidspunkt;
Døme
  • frå ho kom heim, har ho vore sjuk;
  • eg har elska katten frå eg fekk han

pushe

pusha

verb

Uttale

pusˋje

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. oppmuntre, stimulere
  2. selje narkotika

påfuglfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fjør frå eller på ein påfugl

påhalden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han var påhalden i arbeidet
  2. gjerrig, knipen, atterhalden
    Døme
    • fondet er påhalde med lån og tilskot

Faste uttrykk

  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn

påføre

påføra

verb

Opphav

truleg frå dansk; jamfør føre (4, 1)

Tyding og bruk

  1. vere årsak til;
    gje opphav til
    Døme
    • påføre skade
  2. stryke på
    Døme
    • påføre måling

påfallande

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå tysk auffallend

Tyding og bruk

påtakeleg, uvanleg, merkeleg
Døme
  • likskapen er påfallande;
  • påfallande åtferd
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg påfallande

pønske, pønse

pønska, pønsa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk penser ‘tenkje’

Tyding og bruk

sysle med planar om å gjere noko;
grunde, spekulere
Døme
  • pønske på noko;
  • pønske ut nye lure måtar

pøbel

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

rå, udanna personar;
pakk, ramp

pynt 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • vere til pynt