Bokmålsordboka
torero
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en torero | toreroen | toreroer | toreroene |
Opphav
fra spansk, av toro ‘okse’; samme opprinnelse som tyrBetydning og bruk
person som deltar i tyrefekting;