Avansert søk

288 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter;
    • de la Europa for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående

fot 2

substantiv hankjønn

Opphav

‘lengden av en mannsfot’; samme opprinnelse som fot (1

Betydning og bruk

lengdemål
Eksempel
  • en britisk fot = tolv tommer = 30,48 cm

fote

verb

Opphav

av fot (1

Faste uttrykk

  • fote seg
    finne fotfeste, greie å stå

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove anklager
    • de måtte stå standrett for ledelsen

standbein, standben

substantiv intetkjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

bein eller fot som det meste av tyngden hviler på
Eksempel
  • statuens standbein;
  • ballen traff spilleren på standbeinet

stemme med føttene

Betydning og bruk

vise sin oppfatning ved å forlate et sted;
Se: fot
Eksempel
  • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner

på lissa

Betydning og bruk

i fotball: på skuddklar fot;
Se: lisse
Eksempel
  • han fikk ballen rett på lissa

sette foten i bakken

Betydning og bruk

ta en pause for å tenke seg om;
Se: fot
Eksempel
  • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil

legge noe/noen for sine føtter

Betydning og bruk

erobre noe eller noen;
Se: fot
Eksempel
  • koret legger alle for sine føtter;
  • de la Europa for sine føtter

på like fot

Betydning og bruk

på like vilkår;
Se: fot

Nynorskordboka 153 oppslagsord

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

fot 2

substantiv hankjønn

Opphav

'lengda av ein mannsfot', same opphav som fot (1

Tyding og bruk

lengdemål
Døme
  • ein britisk fot = tolv tommar = 30,48 cm

fote

fota

verb

Opphav

av fot (1

Faste uttrykk

  • fote seg
    få fotfeste, greie å stå

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘rett halden på ståande fot’

Tyding og bruk

militær særdomstol i krigstid
Døme
  • i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove skuldingar
    • ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane

standbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

bein eller fot som den meste av vekta kviler på
Døme
  • standbeinet til statuen;
  • alpinisten må kvile standbeinet

tusenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk etter, latin millepeda av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opphavleg etter gresk

Tyding og bruk

  1. langstrekt leddyr med mange føter, av klassa Diplopoda;
    i fleirtal: klassa Diplopoda
  2. leddyr av klassa Myriapoda;
    i fleirtal: fellesklassa Myriapoda av tusenbein (1) og skolopendrar

risthøg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høg rist (2
    Døme
    • ein risthøg fot, sko
  2. i overført tyding: kaut, kry (2, kjepphøg

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

parasålˊl

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk para-, av parare ‘verne mot’ og sole ‘sol’

Tyding og bruk

større, samanleggbar skjerm på eit skaft som ein kan feste til ein tung fot, i sand eller liknande, og som utslegen vernar mot sola;
paraplyliknande solskjerm
Døme
  • han sat under parasollen og slappa av;
  • stranda var full av fargerike parasollar

velosiped

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin velox ‘snøgg’ og pes ‘fot’

Tyding og bruk

gammaldags sykkel med svært stort framhjul og lite bakhjul

sparkesykkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein slags sykkel som ein driv fram med å sparke frå med ein fot mot bakken