Bokmålsordboka
halt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| halt | halt | halte | halte |
Opphav
norrønt haltrBetydning og bruk
som går uregelmessig, skjevt eller humpende, oftest på grunn av lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet
Eksempel
- en halt hest