Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
66 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
forvirret
,
forvirra
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
forfjamset
,
desorientert
,
usikker
(4)
Eksempel
han ser alltid litt
forvirret
ut
;
en gruppe forvirrede turister
;
jeg kjenner meg litt
forvirret
ugrei
,
rotete
(2)
Eksempel
en
forvirret
framstilling
Artikkelside
forvirre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
tysk
‘innvikle’
,
av
for-
(
2
II)
og
virre
;
beslektet
med
virvar
Betydning og bruk
gjøre
forvirret
(1)
eller
usikker
(4)
;
bringe ut av
fatning
Eksempel
hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene
;
rådene forvirrer mer enn de hjelper
;
han ble forvirret bare ved tanken
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
forvirre
forvirra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
‘vikle inn’
,
av
for-
(
2
II)
og
virre
;
samanheng
med
virvar
Tyding og bruk
gjere
forvirra
eller
usikker
(5)
;
bringe ut av
fatning
Døme
dei nye reglane forvirrar bilistane
;
eg vart forvirra av det som møtte meg
;
det er best å ikkje la seg forvirre
Artikkelside
forvirra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
forvirre
Tyding og bruk
forfjamsa
,
fortulla
;
usikker
(2)
,
desorientert
Døme
dei var forvirra og usikre
;
eg kjenner meg litt forvirra
rotete
,
ugrei
(1)
Døme
ei forvirra framstilling
Artikkelside
tutlen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
gløymsk
,
forvirra
(1)
og
rørete
;
som ikkje tenkjer klart
;
tutlete
Artikkelside
tutlete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
gløymsk
,
forvirra
(1)
og
rørete
;
som ikkje tenkjer klart
Døme
ho er dårleg til beins, men slett ikkje tutlete
;
bestefar vart litt tutlete mot slutten
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
;
velje den lettaste vegen
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette steg
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
usamanhengande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan ein tydeleg
samanheng
(2)
;
springande, forvirra,
uklar
(2)
Døme
ei
usamanhengande
framstilling
;
forklaringa er usamanhengande
brukt som adverb:
snakke usamanhengande
Artikkelside
fiske i rørt vatn
Tyding og bruk
utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
;
Sjå:
fiske
,
vatn
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
Døme
den kjemiske formelen for vatn er H
2
O
vatn
(1)
i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
vi treng rein luft og reint vatn
;
drikke eit glas vatn
;
vatnet er skitent
;
du må skylje skjorta i fleire vatn
som etterledd i ord som
kloakkvatn
mineralvatn
vaskevatn
samling av
vatn
(2)
i naturen
Døme
vatnet er djupt ute i fjorden
;
han fall i vatnet som liten
;
dei sette båten på vatnet
;
det er mykje vatn i elva
;
vatnet skvulpa mot svaberga
;
det er 20 °C i vatnet
som etterledd i ord som
ferskvatn
flaumvatn
saltvatn
smeltevatn
vassflate
Døme
symje under vatnet
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
;
dei slo læger vet eit lite vatn
;
turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
som etterledd i ord som
fiskevatn
fjellvatn
småvatn
kroppsvæske som liknar
vatn
(1)
Døme
vatnet er gått
;
ha vatn i kneet
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
blautt vatn
kalkfattig vatn
;
mjukt vatn
blod er tjukkare enn vatn
slektskap betyr meir enn venskap
fiske i rørt vatn
utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vatn
få for lite stell og omsut
ungane gjekk for lut og kaldt vatn
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde vatn
ikkje late vatn trengje gjennom
;
vere vasstett
båten heldt ikkje vatn
tole nærmare gransking
;
vere logisk eller rimeleg
undersøkje om teorien held vatn
hardt vatn
kalkhaldig vatn
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
;
skuffe
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
ope vatn
isfritt vatn
prelle av som vatn på gåsa
ikkje ha nokon verknad
kritikken prella av som vatn på gåsa
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
skremme vatnet av nokon
gjere nokon veldig redd
filmen skremde vatnet av publikum
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
rørete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som verkar forvirra og usamanhengande
;
rotete
,
vasete
(1)
;
røren
Døme
ho blir full og
rørete
etter to øl
;
heile historia er litt rørete
;
han har begynt å bli litt rørete
Artikkelside
røren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som verkar forvirra og usamanhengande
;
vrøvlete
;
rørete
Døme
han har vorte litt røren
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100