Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
325 treff
Bokmålsordboka
164
oppslagsord
fort
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
fårt
Opphav
av
fransk
fort
‘sterk, kraftig’
Betydning og bruk
selvstendig festningsverk
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
for
(
5
V)
Betydning og bruk
i høy fart, på kort tid
;
hurtig, rask
Eksempel
små, forte bevegelser
brukt som adverb
kjøre for
fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gikk så
fort
;
det blir
fort
vanskelig
Faste uttrykk
fort vekk
stadig, ofte
Artikkelside
fôre
2
II
,
fore
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fóðra
;
av
fôr
(
1
I)
Betydning og bruk
gi
fôr
(
1
I)
Eksempel
fôre
hestene
mate
(2)
Eksempel
fôre
en datamaskin med opplysninger
;
vi er blitt
fôret
med stoff om forurensning
Faste uttrykk
fôre opp
oppdrette (dyr)
fôre opp gris
Artikkelside
fôre
3
III
,
fore
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fôre
(
2
II)
;
av
fôr
(
2
II)
Betydning og bruk
sy
fôr
(
2
II
, 1)
i
Eksempel
fôre
en kåpe
brukt som adjektiv
fôrede hansker
i snekring: kle med dekkende lag
Eksempel
fôre
ut en vinduskarm
Artikkelside
forte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fort
(
2
II)
Betydning og bruk
få til å gå fortere
;
skynde
Eksempel
å forte på våren
;
klokken forter
Faste uttrykk
forte seg
skynde seg
Artikkelside
rive fra seg
Betydning og bruk
gjøre seg fort ferdig
;
Se:
rive
Eksempel
rive fra seg arbeidet på en time
Artikkelside
som ringer i vannet
Betydning og bruk
om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange
;
som ild i tørt gress
;
Se:
ring
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
riste
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrista
Betydning og bruk
bevege fort fram og tilbake eller opp og ned
;
skake
Eksempel
riste
sammen mel og vann til jevning
;
riste
tepper
;
riste
på hodet
skjelve
Eksempel
spille musikk så huset rister
;
fryse så en
rister
Faste uttrykk
riste av seg
befri seg fra (forfølgere)
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hringr
Betydning og bruk
smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
Eksempel
ha ringer på fingrene
;
en okse med
ring
i nesen
;
pumpe luft i
ringene
på en sykkel
som etterledd i ord som
giftering
ørering
sirkelformet linje
;
krets
(1)
,
sirkel
(3)
Eksempel
ring
rundt månen varsler snø
;
glassene setter
ringer
på bordet
;
blåse røyken ut i
ringer
;
danse i
ring
;
gå i
ring
;
folk stod i ring rundt den skadde
som etterledd i ord som
alterring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked
Faste uttrykk
de olympiske ringene
symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
ringen er sluttet
noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slå ring om dem som har mistet nær familie
som ringer i vannet
om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange
;
som ild i tørt gress
Artikkelside
Nynorskordboka
161
oppslagsord
fort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
fårt
Opphav
av
fransk
fort
‘sterk, kraftig’
Tyding og bruk
sjølvstendig festningsverk
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
for
(
7
VII)
Tyding og bruk
i høg fart, på kort tid
;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
forte rørsler
brukt som adverb
køyre for fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gjekk så fort
;
dette blir fort vanskeleg
Faste uttrykk
fort vekk
rett som det er, ofte
Artikkelside
forte
2
II
forta
verb
Vis bøying
Opphav
av
fort
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å gå fortare
;
skunde
Døme
forte på arbeidet
Faste uttrykk
forte seg
skunde seg
Artikkelside
for
4
IV
,
fór
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
fort
(
2
II)
Tyding og bruk
med høg fart
;
snar
(
2
II)
,
snøgg
brukt som adverb
gå forare
;
springe forare og forare
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
rive frå seg
Tyding og bruk
gjere seg fort ferdig
;
Sjå:
rive
Døme
dei riv frå seg arbeidet
Artikkelside
som ringar i vatnet
Tyding og bruk
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
;
Sjå:
ring
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
riste
3
III
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrista
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Døme
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Døme
riste av kulde
Faste uttrykk
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100