Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
412 treff

Bokmålsordboka 202 oppslagsord

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte
Artikkelside

fôre 2, fore 2

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre hestene
  2. Eksempel
    • fôre en datamaskin med opplysninger;
    • vi er blitt fôret med stoff om forurensning

Faste uttrykk

  • fôre opp
    oppdrette (dyr)
    • fôre opp gris
Artikkelside

fôre 3, fore 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som fôre (2; av fôr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre en kåpe
    • brukt som adjektiv
      • fôrede hansker
  2. i snekring: kle med dekkende lag
    Eksempel
    • fôre ut en vinduskarm
Artikkelside

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokka forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Eksempel
    • kaste snøball på hverandre
  2. i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
    Eksempel
    • dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
    • alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
    • snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang
Artikkelside

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som en lett kan snuble i
  2. i overført betydning: hindring som fort kan gjøre en plan mer komplisert;
    triks, knep
    Eksempel
    • dette ble nok en snublestein i forhandlingene
  3. minnesmerke utformet som gatestein foran hjemmet til offer for nazismen under andre verdenskrig
    Eksempel
    • en finner snublesteiner over hele Europa
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

unaturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Eksempel
    • en unaturlig hårfarge;
    • maten har en unaturlig smak;
    • kroppen lå i en unaturlig stilling
  2. som strider mot det som er rimelig, selvsagt eller vanlig;
    Eksempel
    • vise en unaturlig ro;
    • det er ikke unaturlig at det tar litt tid;
    • et unaturlig dødsfall;
    • komme med en unaturlig reaksjon
    • brukt som adverb:
      • stemmen lyder unaturlig;
      • gå unaturlig fort
Artikkelside

udrøy, udryg

adjektiv

Betydning og bruk

som fort tar slutt;
jamfør drøy (1)
Eksempel
  • pengene er udrøye i disse tider
Artikkelside

Nynorskordboka 210 oppslagsord

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med for (6

Tyding og bruk

i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
  • forte rørsler
  • brukt som adverb
    • køyre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gjekk så fort;
    • dette blir fort vanskeleg

Faste uttrykk

  • fort vekk
    rett som det er, ofte
Artikkelside

forte 2

forta

verb

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

få til å gå fortare;
skunde
Døme
  • forte på arbeidet

Faste uttrykk

  • forte seg
    skunde seg
Artikkelside

for 4, fór 5

adjektiv

Opphav

truleg av fort (2

Tyding og bruk

med høg fart;
  • brukt som adverb
    • gå forare;
    • springe forare og forare
Artikkelside

snubletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snor som løyser ut ein alarm eller liknande når nokon kjem borti henne;
    Døme
    • leilegheita var full av snubletrådar og feller;
    • utløyse ei bombe med hjelp av ein snubletråd
  2. i overført tyding: noko som fort kan hindre ein i å oppnå noko;
    knep, triks
    Døme
    • dette budsjettforslaget inneheld mange snubletrådar
Artikkelside

snåvestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i;
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks;
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen;
Artikkelside

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa
Artikkelside

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjer – hindrar rørsla;
    • det herkjer i – noko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att
Artikkelside

gyve

gyva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyse (1 og gyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen gyv;
    • støvet gyv;
    • sanden gyv
  2. fare fort, renne, fyke (2)
    Døme
    • gyve på nokon

Faste uttrykk

  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
Artikkelside

fruktbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fruktbar jord;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    som økslar seg fort;
    Døme
    • ei fruktbar kvinne;
    • i fruktbar alder;
    • fruktbare dyreslag
  3. i overført tyding: produktiv (2), utbyterik, nyttig, gjevande (2), (føremåls)tenleg
    Døme
    • eit fruktbart samarbeid;
    • lite fruktbare framlegg
Artikkelside