Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forstrekke 1

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. skade ved å strekke for langt
    Eksempel
    • forstrekke en muskel

Faste uttrykk

  • forstrekke seg
    ta på seg for mye
    • han forstrakk seg i forsøket
Artikkelside

forstrekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som forstrekke (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • forstrekke en med et lån
Artikkelside

forstrekke seg

Betydning og bruk

ta på seg for mye;
Eksempel
  • han forstrakk seg i forsøket
Artikkelside

strekke 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2

Betydning og bruk

  1. refleksivt: tøye, bli lengre
    Eksempel
    • tauet strakk seg under påkjenningen
  2. i forbindelsen
    Eksempel
    • strekke til – være nok, tilstrekkelig;
    • pengene, kreftene strekker ikke til;
    • føle at en ikke strekker til
  3. Eksempel
    • jeg strakk en lårmuskel på treninga
  4. særlig i militærspråk: irettesette
Artikkelside

sene 2, sen 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sina, sin

Betydning og bruk

  1. strengformet forlengelse av muskel (som fester muskelen til en knokkel)
    Eksempel
    • forstrekke en sene
  2. tråd av dyresene;
    tynn, sterk tråd av plast eller nylon
Artikkelside

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opprinnelig ‘liten mus’

Betydning og bruk

  1. samling av bunter av fibrer hos mennesker og dyr med evne til å trekke seg sammen og dermed bevege kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kraftige muskler;
    • spenne musklene;
    • forstrekke en muskel;
    • bygge muskler;
    • den ødelagte muskelen
  2. i overført betydning: evne til å oppnå eller utføre noe
    Eksempel
    • ha økonomiske muskler til å håndtere krisen

Faste uttrykk

  • vise muskler
    vise at en har makt eller er sterk
    • gjennomføre militærøvelser for å vise muskler
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

forstrekkje, forstrekke

forstrekkja, forstrekka

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

strekkje (særleg kroppsdel, muskel) så det blir skade
Døme
  • forstrekke armen

Faste uttrykk

  • forstrekkje seg
    ta på seg for mykje
    • han forstrekte seg i forsøket
Artikkelside