Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forskrekke

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og skrekk

Betydning og bruk

gjøre noen redd;

skremme

Eksempel

forskrekke noen;
la seg ryste og forskrekke

brukt som adjektiv
- bli forskrekket over noe;
- se forskrekket ut

Artikkelside

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

forbløffe, forundre, overraske (2);

jamfør forbausende

Eksempel

resultatet forbauset dem;
det forbauser meg ikke;
ingenting forbauser meg lenger

brukt som adjektiv
- se forbauset ut;
- si med en forbauset undertone

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forskrekke

forskrekka

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- ( og skrekk

Tyding og bruk

gjere nokon redd;

skremme (, støkkje (1)

Døme

forskrekke nokon;
la seg forskrekke

brukt som adjektiv
- bli forskrekka over noko;
- sjå forskrekka ut

Artikkelside

forbause

forbausa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk ‘forvirre, forskrekke’

Tyding og bruk

gjere forundra, forstøkt eller forvirra;

forbløffe, overraske (2);

jamfør forbausande

Døme

dette forbausar meg

brukt som adjektiv
- ein forbausa vinnar;
- sjå forbausa ut

Artikkelside