Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

forsake, forsage

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘oppgi en rettsstrid’; av for- (2

Betydning og bruk

gi avkall på noe;
Eksempel
  • forsake makt og ære;
  • forsake et normalt familieliv

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’

Betydning og bruk

  1. personifikasjonen av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Satan;
    jamfør jævel
    Eksempel
    • forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
  2. brukt i banning
    Eksempel
    • djevelen ta deg!
  3. ond ånd, demon
    Eksempel
    • de ville drive ut djevlene fra den besatte
  4. ondt eller listig menneske
    Eksempel
    • han er en djevel
  5. Eksempel
    • en fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
  • gå/fare en djevel i
    få en plutselig slem eller ond innskytelse;
    få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
    • det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn;
    • det for en djevel i laget i andre omgang

forsakelse, forsagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forsake
    Eksempel
    • leve i savn og forsakelse
  2. noe en forsaker
    Eksempel
    • det ble mange forsakelser

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) med uklar betydning i en rekke verb;
  2. prefiks (1) som forsterker betydningen til etterleddet;

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsake

forsaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gje opp ein rettsstrid’; av for- (2

Tyding og bruk

gje avkall på, gje opp, seie frå seg;
Døme
  • forsake eit normalt familieliv;
  • ein må forsake mykje for å nå til topps

forsaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forsake;
noko ein forsakar
Døme
  • eit liv i forsaking;
  • forsaking av gode