Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

fornye

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Betydning og bruk

  1. gjøre ny igjen, bytte ut
    Eksempel
    • fornye møblementet;
    • fornye maskinene
    • brukt som adjektiv
      • etter fornyet overveielse;
      • med fornyet kraft la de i vei;
      • se på noen med fornyet interesse
  2. etablere på nytt;
    gjøre gyldig på nytt;
    Eksempel
    • fornye et vennskap;
    • fornye en kontrakt;
    • passet må fornyes hvert tiende år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
    • fornye seg hos frisøren;
    • miste evnen til å fornye seg;
    • bli tvunget til å fornye seg
  • få fornyet tillit
    få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli gjenvalgt
    • få fornyet tillit i regjering;
    • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside

resignering 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

reˊsignering

Opphav

av resignere (2

Betydning og bruk

det å fornye en avtale
Eksempel
  • fotballaget har begynt resignering av spillere
Artikkelside

oppfrisking, oppfriskning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å friske opp;
fornye
Eksempel
  • oppfrisking av gamle kunnskaper
Artikkelside

modernisere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør moderne

Betydning og bruk

gjøre moderne (2);
Eksempel
  • vi skal modernisere kjøkkenet
Artikkelside

nittiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 90. årsdag for noens fødsel
    Eksempel
    • feire nittiårsdag;
    • fornye sertifikatet på 90-årsdagen
  2. 90. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • nittiårsdag for slutten på første verdenskrig;
    • 90-årsdagen for stiftelsen av foreningen
  3. feiring av nittiårsdag;
    Eksempel
    • ønske velkommen til nittiårsdag;
    • spille på fele i 90-årsdagen
Artikkelside

novasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av novare ‘fornye’

Betydning og bruk

Eksempel
  • språklige novasjoner
Artikkelside

innovasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av innovare; jamfør innovere

Betydning og bruk

  1. det å skape eller innføre noe nytt som endrer en etablert metode eller oppfatning;
    verdiskapende fornyelse
    Eksempel
    • industriell innovasjon;
    • innovasjon av digitale tjenester;
    • fornye og utvikle byen gjennom innovasjon
  2. nyutviklet produkt, metode eller idé
    Eksempel
    • vitenskapelige innovasjoner;
    • et nytt bygg der mange tekniske innovasjoner skal testes;
    • innovasjoner i språket
Artikkelside

innovere

verb

Opphav

av latin innovare ‘fornye’

Betydning og bruk

innføre noe nytt, fornye
Artikkelside

relé, rele

substantiv intetkjønn

Uttale

releˊ

Opphav

fra fransk av relayer ‘avløse, fornye’

Betydning og bruk

apparat som fornyer eller sender videre strøm eller bryter strøm når det inntreffer feil
Artikkelside

friske opp

Betydning og bruk

Se: friske
  1. gjøre ny igjen;
    fornye
    Eksempel
    • fargene frisker opp;
    • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
  2. ta opp igjen
    Eksempel
    • friske opp kunnskaper;
    • friske opp engelsken;
    • friske opp hukommelsen
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvungen til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside

resignering 2

substantiv hokjønn

Uttale

reˊsignering

Opphav

av resignere (2

Tyding og bruk

det å fornye ei avtale
Døme
  • klubben har sikra seg ei resignering av ein av spelarane
Artikkelside

oppfrisking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å friske opp;
fornye
Døme
  • oppfrisking av kunnskapar
Artikkelside

nye

nya

verb

Faste uttrykk

  • nye opp att
    setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside

nye opp att

Tyding og bruk

setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye;
Sjå: nye
Artikkelside

modernisere

modernisera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør moderne

Tyding og bruk

gjere moderne (2);
Døme
  • vi moderniserte kjøkenet i fjor
Artikkelside

nittiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 90. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire nittiårsdag;
    • fornye sertifikatet på 90-årsdagen
  2. 90. årsdag for ei hending
    Døme
    • nittiårsdag for slutten på første verdskrig;
    • 90-årsdagen for stiftinga av laget
  3. feiring av nittiårsdag;
    Døme
    • ynskje velkomen til nittiårsdag;
    • spele på fele i 90-årsdagen
Artikkelside

friske

friska

verb

Opphav

av frisk (2

Tyding og bruk

gje meir liv eller kraft;
kveikje, styrkje
Døme
  • friske på elden;
  • friske seg med noko
  • brukt som adjektiv:
    • ein friskande bris;
    • eit friskande bad

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjere ny att;
      fornye
      • fargane friskar opp;
      • friske opp heimesida til organisasjonen
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskapar;
      • friske opp fransken;
      • friske opp gamle minne
  • friske på
    om vind: bli sterkare;
    auke på
    • vinden friska på til kuling
Artikkelside

novasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av novare ‘fornye’

Tyding og bruk

Døme
  • språklege novasjonar
Artikkelside

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opphavleg ‘lita mus’

Tyding og bruk

  1. samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
    Døme
    • ha kraftige musklar;
    • spenne musklane;
    • byggje musklar;
    • det reiv i muskelen på baksida av låret
  2. i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
    Døme
    • ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg

Faste uttrykk

  • vise musklar
    vise at ein har makt eller er sterk
    • vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside
Side 1 av 3