Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

forkaste

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Eksempel
  • forslaget ble forkastet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt

unitarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kristen trosretning som framholder læren om Guds enhet, men forkaster dogmene om treenigheten og Kristi guddom

sikhisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sikh

Betydning og bruk

monoteistisk indisk religion som deler grunnleggende trekk med hinduismen, men forkaster kastesystemet og sentrale hinduistiske ritualer og har innslag av muslimsk sufisme

gjendøper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilhenger av et protestantisk kirkesamfunn som forkaster barnedåpen og praktiserer gjendåp;

kreasjonisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning som forkaster evolusjonsteorien og hevder at verden og alt liv er skapt av Gud nøyaktig slik det er beskrevet i Bibelen

pasifisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk pacifisme

Betydning og bruk

tankeretning som forkaster enhver form for våpenbruk og krig;
jamfør fredsarbeid

anabaptist

substantiv hankjønn

Opphav

av ana- og baptist

Betydning og bruk

tilhenger av et protestantisk kirkesamfunn som forkaster barnedåpen og praktiserer gjendåp;

forhaste

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forhaste seg
    være for snar eller brå;
    skynde seg for mye
    • ikke forhast deg!

forhaste seg

Betydning og bruk

være for snar eller brå;
skynde seg for mye;
Eksempel
  • ikke forhast deg!

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forhaste

forhasta

verb

Opphav

frå lågtysk; av for

Faste uttrykk

  • forhaste seg
    vere for snar eller brå;
    skunde seg for mykje
    • det er ingen grunn til å forhaste seg;
    • den karen forhastar seg neimen ikkje

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg

springe skoa av seg

Tyding og bruk

forhaste eller skunde seg;
Sjå: sko, springe

forhaste seg

Tyding og bruk

vere for snar eller brå;
skunde seg for mykje;
Sjå: forhaste
Døme
  • det er ingen grunn til å forhaste seg;
  • den karen forhastar seg neimen ikkje

forfjase seg

Tyding og bruk

forhaste seg