Nynorskordboka
forhaste
forhasta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhastaå forhaste | forhastar | forhasta | har forhasta | forhast!forhasta!forhaste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forhasta + substantiv | forhasta + substantiv | den/det forhasta + substantiv | forhasta + substantiv | forhastande |
Opphav
frå lågtysk; av for (2Faste uttrykk
- forhaste segvere for snar eller brå;
skunde seg for mykje- det er ingen grunn til å forhaste seg;
- den karen forhastar seg neimen ikkje