Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

forbryter

substantiv hankjønn

Opphav

av forbryte

Betydning og bruk

Eksempel
  • en farlig forbryter
Artikkelside

forbryte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘bryte sund, krenke’; av for- (2 og bryte

Betydning og bruk

miste retten til, ødelegge
Eksempel
  • ha forbrutt sine venners tillit

Faste uttrykk

  • forbryte seg
    gjøre noe ulovlig
    • forbryte seg mot norsk lov
Artikkelside

residivist

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

person (alkoholiker, forbryter) som får tilbakefall
Artikkelside

lovovertreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter en lov;
Artikkelside

lovbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter en lov;
Artikkelside

notorisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin notorius

Betydning og bruk

alminnelig kjent, vitterlig, uomtvistelig
Eksempel
  • han er notorisk udugelig;
  • en notorisk forbryter
Artikkelside

ettersøkt

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av søke

Betydning og bruk

som er søkt etter;
Eksempel
  • en ettersøkt forbryter;
  • de fant den ettersøkte båten drivende på havet
  • brukt som substantiv
    • den ettersøkte ble sist sett i Bodø
Artikkelside

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
Se: forgå
Eksempel
  • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

gangster

substantiv hankjønn

Uttale

ganˊgster; gænˊgster

Opphav

av engelsk gang ‘bande’

Betydning og bruk

medlem av en forbryterbande;
forbryter, banditt
Eksempel
  • en beryktet gangster
Artikkelside

forbryterbane

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bane (1

Betydning og bruk

livsvei som forbryter;
jamfør bane (1, 5)
Eksempel
  • komme på forbryterbanen
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 2