Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
for fullt
Betydning og bruk
med alt en har
;
med toppfart
;
Se:
full
Eksempel
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
Artikkelside
for full damp
Betydning og bruk
for fullt
;
av alle krefter, for full fart
;
Se:
damp
Eksempel
skuta gikk for full damp over Atlanteren
;
trykkeriet går for full damp
;
jobbe for full damp
Artikkelside
klemme til
Betydning og bruk
Se:
klemme
sette i gang for fullt
slå til noen
Artikkelside
jage på
Betydning og bruk
drive fram
;
skynde seg
;
Se:
jage
Eksempel
jage på hesten
;
jage på for fullt
Artikkelside
satse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette inn penger eller ressurser
;
investere
Eksempel
satse
en hundrelapp
;
satse
alle pengene sine på bedriften
;
satse
all sin arbeidskraft på noe
;
satse
på korndrift
ta
sats
(3)
Eksempel
satse fra et springbrett
Faste uttrykk
satse for fullt
gå fullt og helt inn for
satse på feil hest
gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
Artikkelside
mugge
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
mugge
;
svensk
mugg
og
engelsk
mug
Betydning og bruk
vid kanne med nebb og hank
Eksempel
en
mugge
saft
som etterledd i ord som
fløtemugge
melkemugge
brukt i
flertall
om kvinnebryster
Eksempel
ha store mugger
Faste uttrykk
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
Artikkelside
klemme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
klamme
Betydning og bruk
trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
Eksempel
klemme
noe flatt
;
klemme
fingeren i dørsprekken
;
skoen
klemmer
gi en
klem
(1)
Eksempel
kysse og
klemme
presse
(
2
II
, 1)
i en viss retning
;
sprenge
(6)
Eksempel
klemme
seg fram
;
klemme
seg sammen
tynge
(2)
,
knuge
(2)
Eksempel
noe
klemmer
for brystet
Faste uttrykk
klemme i vei
sette i gang
klemme på
drive på, henge i
klemme til
sette i gang for fullt
slå til noen
Artikkelside
kjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
keyra
Betydning og bruk
styre kjøretøy, maskin
eller lignende
Eksempel
lære å
kjøre
bil
;
kjøre
gravemaskin
;
kjøre
hundespann
;
kjøre
utfor veien
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
tømmer
;
kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart
;
gå
(6)
,
trafikkere
(1)
Eksempel
bussen
kjører
hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
forbi
;
kjøre
med toget
;
skal vi
kjøre
eller gå?
vi
kjørte
ti mil den dagen
holde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Eksempel
smelteverket
kjører
tre skift
;
kjøre
på for fullt
sette i gang
;
gjennomføre
Eksempel
kjøre en film
;
operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen
;
de kjører forestillingen annenhver uke
renne
(
3
III
, 2)
,
ake
(2)
Eksempel
kjøre
slalåm
;
kjøre
på rattkjelke
støte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
kniven i noe
;
kjøre
noe fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
noen på hodet ut
Faste uttrykk
kjøre hardt
presse en motor opp i høy ytelse
drive noen hardt
;
oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
ta i bruk noe nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkjøring
(3)
kjøre inn den nye bilen
hente inn et forsprang
;
nå igjen
hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen
;
kjøre
inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe
;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
gjøre vei kjørbar
;
brøyte
de kjørte opp veien før påske
ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra
;
valse over/ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger
;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker
Artikkelside
jage
verb
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lavtysk
jagen
Betydning og bruk
være på jakt etter
;
forfølge
Eksempel
de jagde slagbjørnen i dagevis
;
politiet jagde forbryterne
brukt som
adjektiv
føle seg som et
jaget
dyr
skysse av sted
;
drive
(
3
III
, 5)
Eksempel
jage
buskapen på beite
;
jage
noen på dør
;
jage
på flukt
være i sterk fart
;
fare fort
Eksempel
jage
av sted i strak galopp
brukt som
adjektiv
storm med
jagende
skyer
;
komme i
jagende
fart
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
angsten jaget gjennom meg
brukt som
adjektiv
en
jagende
smerte
streve
,
mase
(
2
II
, 1)
Eksempel
jage
etter kjærlighet og lykke
;
jage
fra det ene til det andre
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut fra skjulested
;
støkke
(
2
II)
jage opp vilt
jage på
drive fram
;
skynde seg
jage på hesten
;
jage på for fullt
Artikkelside
hus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hús
Betydning og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
bygge hus
;
ha både
hus
og hytte
;
et toetasjes
hus
;
sette opp nye
hus
på gården
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkehus
sykehus
uthus
våningshus
bosted
,
hjem
(
1
I
, 1)
Eksempel
i pressområder er det vanskelig å skaffe seg
hus
;
husets
folk
;
barna i
huset
;
være herre i eget hus
personer som bor i et hus
;
husstand, familie
Eksempel
en venn av
huset
;
vekke hele
huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
representantenes
hus
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
i ord som
dekkshus
førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
i ord som
frøhus
sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill
;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
;
navnet gikk meg hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak
;
innendørs
få avlingen i hus
;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi skal ta for oss forholdene her på huset
som blir betalt av en restaurant eller lignende
vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
for fullt
Tyding og bruk
med alt ein har
;
med toppfart
;
Sjå:
full
Døme
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
Artikkelside
køyre
køyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
keyra
Tyding og bruk
styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
køyre bil
;
dei skal lære å køyre gravemaskin
;
køyre
hest
;
bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
køyre
stein i trillebåra
;
eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart
;
gå
(
1
I
, 5)
,
trafikkere
(1)
Døme
bussen
køyrer
kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
køyre
forbi
;
køyre
heim
;
køyre
landevegen
;
bilen
køyrer
i 80 km/t
;
dei
køyrde
ti mil
halde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Døme
fabrikken køyrde tre skift
;
køyre på for fullt
setje i gang
;
gjennomføre
Døme
kinoen køyrer filmen fleire gonger
;
operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen
;
dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne
(
4
IV
, 2)
,
ake
(2)
Døme
dei
køyrer
slalåm
;
køyre
på rattkjelke
støyte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
kniven i noko
;
køyre
noko fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
nokon på dør
Faste uttrykk
kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
presse ein motor opp i høg yting
drive nokon hardt
;
oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
ta i bruk noko nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkøyring
(3)
køyre inn det nye systemet
ta att eit forsprang
;
nå att
ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa
;
dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko
;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
setje veg i stand slik at ein kan køyre på han
;
brøyte
han køyrer opp skiløyper kvar vinter
ta sertifikat
køyre over
ta luven frå
;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger
;
kome opp i store vanskar
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
satse
satsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje inn pengar eller ressursar
;
investere
Døme
satse ein hundrelapp
;
satse alle pengane sine på bedrifta
;
satse all si arbeidskraft på noko
;
satse på korndrift
ta
sats
(3)
Døme
satse med begge beina
Faste uttrykk
satse for fullt
gå fullt og heilt inn for
satse på feil hest
gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
Artikkelside
mugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
mugge
;
svensk
mugg
og
engelsk
mug
Tyding og bruk
open kanne med nebb og hank
Døme
ei mugge saft
som etterledd i ord som
fløytemugge
mjølkemugge
brukt i
fleirtal
om kvinnebryst
Døme
ha store mugger
Faste uttrykk
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
gå frå vaken til sovande tilstand
;
falle i søvn
døy
(1)
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
damp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
mengd av ørsmå væskedropar i luft som ser skyliknande ut
;
røyk
(2)
Døme
det kom røyk og damp frå kjelen
;
det dogga på ruta av all dampen
vatn oppheta til gassform, brukt som energikjelde
Døme
skipet er drive på damp
;
kraftverket treng stabil tilførsel av damp
gassform av stoff som ved normal temperatur er fast eller flytande
Døme
radioaktiv damp
;
giftige dampar
dampbåt (i rutefart)
Døme
der kjem dampen
;
stige om bord på dampen
Faste uttrykk
for full damp
for fullt
;
av alle krefter, for full fart
toget køyrer for full damp mot hovudstaden
;
skipet gjekk for full damp ut fjorden
;
jobbe for full damp
få opp dampen
setje opp farten
;
auke innsatsen eller forbetre prestasjonane
toget fekk opp dampen etter nokre kilometer
;
hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet
;
laget har for alvor fått opp dampen
halde dampen oppe
halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like
restauranten må halde dampen oppe i romjula
;
laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen
Artikkelside
klinsj
,
clinch
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
klinsj
Opphav
frå
engelsk
;
samanheng
med
klinke
(
3
III)
Tyding og bruk
usemje
,
konflikt
(1)
mellom personar eller grupper
Døme
gå i klinsj med nokon
;
skape full klinsj mellom partane
Faste uttrykk
gå i klinsj
om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
hamne i konflikt med nokon
gå i klinsj med sin verste fiende
;
politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga
Artikkelside
smelle
3
III
smella
verb
Vis bøying
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Tyding og bruk
lage
smell
(
2
II
, 1)
;
slå
Døme
smelle neven i bordet
;
ho smeller att luka
;
han smelte med dørene
;
smelle til nokon midt i fjeset
;
smelle til for fullt
skjenne høglydt
Døme
skjelle og smelle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100