Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

flå 5

verb

Opphav

norrønt flá; beslektet med flekke (1 og flenge (2

Betydning og bruk

  1. ta huden av
    Eksempel
    • flå en kalv
  2. rive bark av
    Eksempel
    • flå en seljekvist
  3. Eksempel
    • flå en til skinnet
Artikkelside

flå 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flá; beslektet med flå (4

Betydning og bruk

flate, vidde (1, 1);
åpen fjelldal
Artikkelside

flå 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flá, opprinnelig ‘avflådd barkstykke’; beslektet med flå (5

Betydning og bruk

stykke av kork, tre eller lignende som får et fiskegarn til å flyte;
Artikkelside

flå 3

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med flå (4

Betydning og bruk

grunn vannpytt
Artikkelside

flå 4

adjektiv

Opphav

beslektet med flat

Betydning og bruk

  1. vid og flat
    Eksempel
    • flåe vidder
Artikkelside

flått

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med flå (4

Betydning og bruk

blodsugende midd (1) av slekta Ixodida
Artikkelside

pelse

verb

Betydning og bruk

flå pelsen av avlivede pelsdyr
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

flytekork

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flå (2 av kork eller isopor
Artikkelside

flæ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med flå (1

Betydning og bruk

grunn bukt;
flat grunne
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

flå 5

verb

Opphav

norrønt flá; samanheng med flekkje (2 og flengje (2

Tyding og bruk

  1. ta huda av
    Døme
    • flå eit kalveslakt
  2. Døme
    • flå av borken
  3. suge ut;
    Døme
    • flå til skinnet
Artikkelside

flå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flá, opphavleg ‘avflådd barkstykke’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

stykke av kork, tre eller liknande festa til fiskegarn for å halde det oppe;
Artikkelside

flå 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flá; samanheng med flå (4

Tyding og bruk

  1. vid flate;
    slette (2, 1), (fjell)vidde
  3. breitt sjøstykke
Artikkelside

flå 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

flå 4

adjektiv

Opphav

samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. flat, vid, open
    Døme
    • flå tallerk;
    • flått lende
  3. flau, skamfull
Artikkelside

flæe 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av flå (2

Tyding og bruk

Artikkelside

belgflå

verb

Opphav

jamfør norrønt belgfláttr ‘belgflåing’; av belg

Tyding og bruk

flå skinnet av eit dyr utan å skjere det opp i buken
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

flått 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med flå (4

Tyding og bruk

blodsugande midd av slekta Ixodida
Artikkelside

hudflette

hudfletta

verb

Opphav

norrønt flétta ‘flå, flengje’; av flette (3

Tyding og bruk

  1. piske så huda går av;
  2. i overført tyding: kritisere hardt og nådelaust;
    Døme
    • ho hudflette og ærekrenkte professoren
  3. skrubbe huda av
    Døme
    • han datt og hudflette nasen sin
Artikkelside
Side 1 av 4