Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

fjelltopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp på fjell

pinakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin pinna ‘vinge, murtind’

Betydning og bruk

spiss fjelltopp

nut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnútr ‘kul, knute’

Betydning og bruk

avrundet, høy fjelltopp;

nibbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig beslektet med nebb

Betydning og bruk

framstående, spiss fjelltopp med brattheng under

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som heller framover’; trolig beslektet med norrønt hnípa ‘henge med hodet’

Betydning og bruk

framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside

horg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫrgr

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: hedensk offersted;
    gudehus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særlig med flat topp og bratte sider;

nunatak

substantiv hankjønn

Opphav

fra inuittisk

Betydning og bruk

fjelltopp som stikker opp av innlandsis eller bre

magesug, mavesug

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sugende, ubehagelig følelse i magen
Eksempel
  • en fjelltopp som gir deg magesug

med 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Betydning og bruk

hvert av to landemerker som en kan dra en siktelinje (1) mellom til navigering;
fiskeplass i skjæringspunktet mellom to siktelinjer
Eksempel
  • ta med i en holme og en fjelltopp;
  • båten ligger i medet

Faste uttrykk

  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;

Nynorskordboka 20 oppslagsord

fjelltopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

topp på fjell;

nut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnútr ‘kul, knute’

Tyding og bruk

avrunda, høg fjelltopp;

nibbe

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med nebb

Tyding og bruk

framståande, spiss fjelltopp med brattheng under

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som hallar fram’; truleg samanheng med norrønt hnípa ‘henge med hovudet’

Tyding og bruk

framlutande fjelltopp eller berghamar med bratt framside

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)snakke bort i veggene, i ørska

nup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (g)núpr

Tyding og bruk

høg fjelltopp med bratt framside

nunatak

substantiv hankjønn

Opphav

frå inuittisk

Tyding og bruk

fjelltopp som stikk opp av innlandsis eller bre

med 1, méd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Tyding og bruk

  1. kvart av to landemerke som ein kan dra ei siktelinje (1) mellom til navigering;
    fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
    Døme
    • ta med i ein holme og ein fjelltopp;
    • båten ligg i medet;
    • vere komen i medet
  2. i overført tyding: mål i livet
    Døme
    • ha noko til med og merke
  3. Døme
    • det er eit med med det

Faste uttrykk

  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med

kolle 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  1. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll