Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

fjære 2, fjøre 2

verb

Opphav

norrønt fjara

Betydning og bruk

om havvann: bli lavere ved fjære (1, 1);
motsatt flø (2
Eksempel
  • det fjærer;
  • sjøen fjærer

fjære 3, fjøre 3

verb

Opphav

av fjær

Betydning og bruk

være elastisk;
ha god svikt (1)
Eksempel
  • madrassen fjærer
  • brukt som adjektiv
    • gå med fjærende skritt;
    • et fjærende dansegulv

fjære 1, fjøre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern

Betydning og bruk

  1. periodisk fall i vannstanden i havvann;
    fallende sjø
    Eksempel
    • flo og fjære påvirker isen i fjordene
  2. laveste vannstand når sjøen har falt;
    Eksempel
    • tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
  3. del av strand som er tørr ved lavvann
    Eksempel
    • plukke skjell i fjæra;
    • livet i fjæra

Faste uttrykk

nipptid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid da det er minst forskjell mellom flo (2, 2) og fjære (1, 2);
jamfør nippflo

leire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leira

Betydning og bruk

  1. fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø

lavvann, lavvatn, lågvann, lågvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laveste vannstand ved den periodiske tidevannsvariasjonen i havet;
Eksempel
  • det er lavvann to ganger i døgnet

fjære sjø

Betydning og bruk

tidevannsforskjell, tidvassforskjell, tidvatnforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forskjellen mellom flo og fjære

tidevann, tidvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regelmessig veksling i vannstanden i havet, flo og fjære

flo 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt floð nøytrum

Betydning og bruk

  1. periodisk stigning i vannstanden i havvann;
    stigende sjø;
    til forskjell fra fjære (1, 1)
    Eksempel
    • flo og fjære;
    • når er det flo?
  2. høyeste vannstand når sjøen har steget;
    til forskjell fra fjære (1, 2)

Faste uttrykk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

  1. periodisk fall i høgda på havvatn;
    fallande sjø
    Døme
    • flod og fjøre påverkar isen i fjordane
  2. lågaste vasstand når sjøen har falle;
    Døme
    • det er fjøre klokka to
  3. del av strand der sjøen flør og fell
    Døme
    • livet i fjøra

Faste uttrykk

utfjære, utfjøre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

full fjære

utfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 3 frå tysk

Tyding og bruk

  1. rask rørsle ut frå ein sjølv mot noko
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall
  2. skarp kritikk
    Døme
    • kome med (harde) utfall mot planen, mot dei styrande
  3. Døme
    • utfallet av drøftingane, valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. straum eller vind frå land, ut fjorden, særleg på fjære sjø;
    òg: fjære sjø

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat