Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

filial

substantiv hankjønn

Opphav

av latin filius ‘sønn’, filia ‘datter’

Betydning og bruk

underavdeling av større virksomhet med lokale annet sted enn hovedavdelingen
Eksempel
  • åpne en filial;
  • banken består av hovedbygget og to lokale filialer

filialstyrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

styrer av en filial

avdelingskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

til forskjell fra hovedkontor
Eksempel
  • banken har etablert et nytt avdelingskontor

filialisere

verb

Betydning og bruk

omgjøre til filial
Eksempel
  • norsk næringsliv er i ferd med å bli filialisert

underbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

av bruk (2

Betydning og bruk

  1. gård som er skilt ut fra en større eiendom

bankfilial

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • besøk din nærmeste bankfilial

anlegge

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • anlegge vei;
    • anlegge en festning
  2. begynne med;
    etablere
    Eksempel
    • anlegge en samling;
    • anlegge en filial;
    • anlegge skjegg;
    • anlegge hage
  3. Eksempel
    • anlegge en annen målestokk;
    • det kommer an på hvilket synspunkt en anlegger

Faste uttrykk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

filial

substantiv hankjønn

Opphav

av latin filius ‘son’, filia ‘dotter’

Tyding og bruk

underavdeling av større verksemd med lokale annan stad enn hovudavdelinga
Døme
  • biblioteket har fleire lokale filialar

faktori

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av faktor

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: filial av handelshus i eit oversjøisk land

filialisere

filialisera

verb

Tyding og bruk

gjere om til filial
Døme
  • filialisere verksemda

bankfilial

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • besøk den næraste bankfilialen din

filialstyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

styrar av ein filial

avdelingskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

til skilnad frå hovudkontor
Døme
  • banken har etablert eit nytt avdelingskontor

underbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gardsbruk som er skilt ut frå større eigedom
  2. Døme
    • landet er berre eit underbruk av den eine stormakta