Bokmålsordboka
anlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anlegge | anlegger | anla | har anlagt | anlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anlagt + substantiv | anlagt + substantiv | den/det anlagte + substantiv | anlagte + substantiv | anleggende |
Opphav
fra lavtysk eller tyskBetydning og bruk
Eksempel
- anlegge vei;
- anlegge en festning
- begynne med;etablere
Eksempel
- anlegge en samling;
- anlegge en filial;
- anlegge skjegg;
- anlegge hage
Eksempel
- anlegge en annen målestokk;
- det kommer an på hvilket synspunkt en anlegger
Faste uttrykk
- anlegge sak mot