Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fengsling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fengsle

motsette seg

Betydning og bruk

sette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Eksempel
  • han motsatte seg fengsling

varetektsfengsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd for at han eller hun ikke skal forspille bevis før dommen er avsagt
  2. fengsel for varetektsfanger

rettsanmodning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

begjæring fra en domstol til en annen (i inn- eller utland) om å få hjelp i forbindelse med en rettergang, for eksempel med oppfordring om vitneavhør, fengsling eller lignende

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt

pågripelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig frihetsberøvelse på grunnlag av mistanke, det vil si uten at det foreligger formell rettsavgjørelse om fengsling;

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

begjære

verb

Uttale

bejæˊre

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gjerne og gjerrig

Betydning og bruk

  1. ha veldig lyst på;
    lengte etter;
    Eksempel
    • her finner du alt hva hjertet begjærer;
    • hun begjærer ham fortsatt
  2. i jus: be om;
    forlange;
    kreve
    Eksempel
    • begjære fengsling;
    • begjære seg løslatt fra varetekt;
    • firmaet er begjært konkurs

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten

Nynorskordboka 5 oppslagsord

pågriping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig fridomsrøving på grunnlag av mistanke, det vil si utan at det ligg føre formell rettsavgjerd om fengsling;

uvanleg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje vanleg;
Døme
  • eit uvanleg syn;
  • vilkårleg fengsling er ikkje uvanleg i det landet;
  • ei uvanleg klededrakt
  • brukt som forsterkande adverb:
    • uvanleg sterk;
    • uvanleg vakker;
    • uvanleg mykje

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; sjå arrestere

Tyding og bruk

  1. i jus: mellombels fengsling av ein person eller beslaglegging, konfiskering av gods
    Døme
    • ta arrest i uteståande fordringar;
    • arrest i eller på gods
  2. i militærstell: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestantar i
    Døme
    • sitje i arresten

rettshjelpssøknad

substantiv hankjønn

Opphav

etter bokmål rettsanmodning

Tyding og bruk

søknad frå ein domstol til ein annan (i inn- eller utland) om å få hjelp i samband med ein rettargang, til dømes med oppmoding om vitneavhøyr, fengsling eller liknande

varetektsfengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fengsling av ein som er mistenkt for lovbrot før dommen har falle
  2. fengsel for varetektsfangar