Bokmålsordboka
rettsanmodning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettsanmodning | rettsanmodningen | rettsanmodninger | rettsanmodningene |
| hunkjønn | ei/en rettsanmodning | rettsanmodninga | ||
Betydning og bruk
begjæring fra en domstol til en annen (i inn- eller utland) om å få hjelp i forbindelse med en rettergang, for eksempel med oppfordring om vitneavhør, fengsling eller lignende