Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
fenge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
fange
(
3
III)
Betydning og bruk
ta fyr, fate
Eksempel
kruttet ville ikke
fenge
i overført betydning
: vekke interesse, slå an
Eksempel
finne et slagord som
fenger
Artikkelside
fenge
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fenge
(
2
II)
Betydning og bruk
fengstoff,
tennsats
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
fengje
3
III
,
fenge
3
III
fengja, fenga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
fange
(
3
III)
og
få
(
2
II)
Tyding og bruk
ta fyr, fate
Døme
veden, elden
fengjer
(i)
skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
Døme
diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
i
presens partisipp
: som vekkjer eldhug
;
oppglødande
;
eggjande
;
frisk
(
2
II)
fengjande tale, appell, musikk
gå til åtak (på)
;
råke
(
2
II)
;
smitte
(
3
III)
Døme
sotta fengde
i
perfektum partisipp
:
vere fengd av sott
;
vere fengd med lus
–
jamfør
-fengd
(3)
Artikkelside
fengje
2
II
,
fenge
4
IV
fengja, fenga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage fengjer (av)
Døme
fengje
høy
Artikkelside
fengje
1
I
,
fenge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fang
Tyding og bruk
kjemme
(
1
I)
Døme
ei
fengje
med gras
Artikkelside
fenge
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fengje
(
3
III)
Tyding og bruk
fengkrut
,
tennsats
Artikkelside