Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
van
3
III
preposisjon
Uttale
fann
Opphav
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
von
(
2
II)
Betydning og bruk
ved nederlandske navn: fra
Eksempel
Hans
van
Helden
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
finne vegen
;
finne nokon død
;
finne seg mat
;
finne fram skrivesaker
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
(1)
;
vurdere
(2)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
rapartisten likar å finne opp nye ord
;
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
resonansbotn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn plate som forsterkar tonen i strengeinstrument
;
klangbotn
(1)
i overført tyding: noko som vekkjer forståing
;
klangbotn
(2)
Døme
bileta fann resonansbotn i oss
Artikkelside
resonans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resonanˊs
;
resonanˊgs
Opphav
frå
latin
, av
resonare
‘gje atterlyd’
Tyding og bruk
forsterking av lyd ved at omgjevnadene kring lydkjelda kling med
i overført tyding: forståing, medhald
;
tilslutning
Døme
framlegget fann ingen resonans
Artikkelside
opportun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘som seglar mot hamna’
Tyding og bruk
som høver godt i eit bestemt augeblikk
;
høveleg
,
føremålstenleg
,
gunstig
Døme
han fann det opportunt å stikke av
Artikkelside
nattmat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måltid utpå natta
Døme
han stod opp og fann seg litt nattmat i kjøleskapet
Artikkelside
korrektur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
korrigere
Tyding og bruk
det å gå gjennom og rette ein tekst før publisering
Døme
lese korrektur på ei bok
;
dei fann mange feil i korrekturen
prøvetrykk
(1)
Døme
få den siste korrekturen frå trykkeriet
Artikkelside
mjauing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
mjaue
Døme
vi fann katten da vi høyrde mjauing under sofaen
Artikkelside
massegrav
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grav
(
1
I
, 1)
for mange menneske
Døme
dei fann ei massegrav frå krigen
Artikkelside
markør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
markøˊr
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
markere
Tyding og bruk
noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet
eller liknande
Døme
ein kulturell markør
;
musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
ting, maskindel
eller liknande
som markerer ei stilling, linje
eller
grense
Døme
setje ut markørar for å vise kvar bana er
person som markerer såra person, motstandar
eller liknande
under ei øving
rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm
;
skrivemerke
person som viser treffpunkt på ei skyteskive
person som noterer poeng i biljard
eller liknande
teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
Døme
på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100