Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

foresatt

adjektiv

Opphav

av foresette med foreldet betydning ‘ansette som leder’

Betydning og bruk

som har myndighet over eller ansvar for noen
  • brukt som substantiv:
    • elevenes foresatte;
    • foreldre eller andre foresatte
Artikkelside

foresette

verb

Opphav

etter lavtysk egentlig ‘sette foran’; av fore-

Faste uttrykk

  • foresette seg
    bestemme seg for
    • han har gjennomført det han har foresatt seg
Artikkelside

foresette seg

Betydning og bruk

bestemme seg for;
Eksempel
  • han har gjennomført det han har foresatt seg
Artikkelside

prefekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av pre- og facere ‘gjøre’, egentlig ‘foresatt’

Betydning og bruk

  1. i det gamle Roma: betegnelse for visse høyere embetsmenn
  2. i Frankrike: øverste embetsmann i et departement (3)
Artikkelside

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’

Betydning og bruk

prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti
Artikkelside

prinsipal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av prinsipal (2

Betydning og bruk

  1. sjef, leder, foresatt
  2. kraftigste og mest fulltonende register (2) i et kirkeorgel
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

føresett

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av setje

Tyding og bruk

  1. plassert framfor
    Døme
    • substantiv kan ha eit eller fleire føresette adjektiv
  2. som er sett til verje eller styring over nokon
    • brukt som substantiv
      • foreldre eller andre føresette;
      • lyde dei føresette
Artikkelside

føresetje, føresette

føresetja, føresetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. anta (1), gå ut frå, rekne med
    Døme
    • eg føreset at de kjenner til dette
  2. vere avhengig av
    Døme
    • dette føreset ei viss innsikt i lova
Artikkelside

føresjå

verb

Tyding og bruk

forstå (1) eller skjøne på førehand
Døme
  • denne krisa kunne ingen føresjå;
  • kven føresåg at dette kunne skje!
Artikkelside

uføresett

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje har føresett;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein uføresett kostnad;
    • uføresette kostnader
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • kostnaden var uføresett;
    • kostnadene var uføresett
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

subordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av subordinere

Tyding og bruk

age for ein føresett;
Artikkelside

etterhengd

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av hengje (2

Tyding og bruk

som er hengd bak;
Døme
  • etterhengd artikkel i eit substantiv
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Døme
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine! – familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Døme
    • din tufs!
Artikkelside

prinsipal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av prinsipal (2

Tyding og bruk

  1. sjef, leiar, føresett
  2. kraftigaste og mest fulltonande register (3) i eit kyrkjeorgel
Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

  1. brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi (2
    Døme
    • hunden vår;
    • kua vår;
    • språket vårt
    • føresett:
      • i våre dagar
    • føresett med trykk:
      • det er vår hage
  2. som substantiv:
    Døme
    • vi gjekk kvar til vårt
Artikkelside
Side 1 av 2