Bokmålsordboka
foresette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foresette | foresetter | foresatte | har foresatt | foresett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foresatt + substantiv | foresatt + substantiv | den/det foresatte + substantiv | foresatte + substantiv | foresettende |
Opphav
etter lavtysk egentlig ‘sette foran’; av fore-Faste uttrykk
- foresette segbestemme seg for
- han har gjennomført det han har foresatt seg