Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10610 treff

Bokmålsordboka 10516 oppslagsord

et 2

konjunksjon

Opphav

latin

Betydning og bruk

i latinske uttrykk: og, &
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

en 3

determinativ kvantor

Opphav

samme opphav som en (2

Betydning og bruk

brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar eller lignende
Eksempel
  • ei geit, en katt og et esel;
  • et langt, hvitt hus;
  • løpe som en gal;
  • en ny Ibsen;
  • jeg leter etter en lege
Artikkelside

gire ned

Betydning og bruk

Sjå: gire
  1. skifte til et lavere gir (1, 1)
  2. i overført betydning: senke aktivitetsnivået
    Eksempel
    • han giret ned aktivitetene før jul
Artikkelside

gjenoppstandelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å stå opp fra de døde;
    Eksempel
    • død og gjenoppstandelse
  2. det å komme tilbake etter et fravær
    Eksempel
    • en politisk gjenoppstandelse
Artikkelside

gjennomtrengningsevne, gjennomtrengingsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å trenge gjennom noe, for eksempel en kule gjennom et panser
Artikkelside

gjennomstrømning, gjennomstrømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • oppdrett krever stor gjennomstrømning av vann
  2. det å komme gjennom et studium, en behandling eller lignende
    Eksempel
    • de ønsker økt gjennomstrømning av studenter;
    • gjennomstrømningen av sakene var god
  3. det at mennesker på en arbeidsplass, i et boligområde eller lignende skiftes ut
    Eksempel
    • vi ønsker ikke for stor gjennomstrømning av ansatte i bedriften
Artikkelside

gjennomsnittspris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pris (1, 1) som er et gjennomsnitt (1) av hva varen koster på markedet
Eksempel
  • gjennomsnittsprisen på laks økte med to kroner per kilo denne uken
Artikkelside

gjennomregulert

adjektiv

Betydning og bruk

nøye regulert eller styrt
Eksempel
  • vi lever i et gjennomregulert kontrollsamfunn
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

et

konjunksjon

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

i faste uttrykk;
og, &; jamfør et cetera
Døme
  • firmaet Haug et Co el.& Co
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
Artikkelside

gjed

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt geð

Tyding og bruk

  1. hug(lag), tankar;
    Døme
    • gå or gjed(et)
  2. Døme
    • det er ikkje gjed i han
  3. Døme
    • vere i (slikt) gjed

Faste uttrykk

  • gå or gjed
    bli gløymd
Artikkelside

pro og kontra

Tyding og bruk

for og imot;
Sjå: kontra, pro
Artikkelside

ver så god

Tyding og bruk

Sjå: god
  1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
    Døme
    • ver så god og et;
    • eg har ei gåve til deg. Ver så god
  2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
    Døme
    • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
Artikkelside

til bords

Tyding og bruk

Sjå: bord
  1. bort til eit bord der ein et eit måltid
    Døme
    • gå til bords;
    • setje seg til bords
  2. ved eit bord
    Døme
    • sitje til bords
  3. ved sida av under eit (formelt) måltid
    Døme
    • ha verten til bords
Artikkelside

gråsvart åtselbille

Tyding og bruk

bille(art) i familien åtselbiller som et på blad av ymse slag rotvekstar og andre planter;
Blitophaga opaca;
Artikkelside

leggje eit røykteppe

Tyding og bruk

dekkje til, kamuflere, røykleggje (ei sak, et tilhøve);
Artikkelside

kramsfugl

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘fugl som et einebær’

Tyding og bruk

småfugl som blir nytta til mat
Artikkelside

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Tyding og bruk

  1. midten av dagen, ikring klokka tolv;
    tid da ein et middag (2)
    Døme
    • det skjedde ved laurdag middag
  2. hovudmåltid midt på dagen eller seinare
    Døme
    • ete middag;
    • ha småsei til middag;
    • be nokon på middag

Faste uttrykk

  • ikkje hugse frå klokka tolv til middag
    vere gløymsk
  • sove/kvile middag
    ta ein kvil etter middag (2);
    jamfør middagskvil
    • dei vaksne sov middag medan dei små leikte;
    • eg må kvile middag kvar dag
Artikkelside
Side 1 av 1052