Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
esing
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
ese
Eksempel
esing av bolledeig
Artikkelside
esing
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ås
(
2
II)
Betydning og bruk
tykk list øverst på siden av en båt
;
båtripe
Eksempel
robåter med rød esing
;
holde seg fast i esingen
Artikkelside
båtripe
,
båtrip
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste kant på en båtside
;
esing
(
2
II)
Eksempel
lene seg over båtripa
Artikkelside
hev
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
heve
Betydning og bruk
heving
,
esing
(
2
II)
hevingsmiddel
;
surdeig
Artikkelside
ripe
1
I
,
rip
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
ríp
;
trolig
fra
nederlandsk
‘kant, rand’
Betydning og bruk
øverste kant på båtside
;
esing
(
2
II)
Eksempel
bølgene slo over ripa
;
båtene ligger ripe mot ripe
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
esing
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ese
Døme
varmen og sollyset fører til ei veldig esing av stoffet
Artikkelside
esing
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ås
(
1
I)
Tyding og bruk
tjukk list øvst på sida av ein båt
;
båtripe
Døme
leggje årene langs esinga
;
båten var full til esinga
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
ripe
1
I
,
rip
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
ríp
;
truleg frå
nederlandsk
‘kant, rand’
Tyding og bruk
øvste kant på båtside
;
esing
(
2
II)
Døme
bølgjene slo over ripa
;
båtane ligg ripe mot ripe
Artikkelside
as
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ase
(
1
I)
og
ase
(
2
II)
Tyding og bruk
gjæring
,
esing
(
1
I)
;
øsing
uro
,
ståk
jag
,
mas
,
kav
(
2
II)
Døme
as og mas
Artikkelside
hev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
heve
Tyding og bruk
heving
,
esing
(
1
I)
hevingsmiddel
;
surdeig
Artikkelside
båtripe
,
båtrip
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste kant på ei båtside
;
esing
(
2
II)
Døme
lene seg over båtripa
Artikkelside