Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

erting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å erte
Eksempel
  • være utsatt for erting og plaging;
  • vennskapelig erting

godmodig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som har eller er preget av et vennlig sinnelag;
godslig og tålmodig
Eksempel
  • et godmodig menneske;
  • godmodig erting;
  • godmodig latter

æ

interjeksjon

Betydning og bruk

oftest i erting:
Eksempel
  • æ bæ!
  • æ da, bæ da!

tull 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dum handling, tøys, vrøvl
    Eksempel
    • finne på tull;
    • slutt nå med dette tullet!
    • snakke tull
  2. spøk, erting
    Eksempel
    • si noe på tull

Nynorskordboka 7 oppslagsord

erting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å erte
Døme
  • på grensa mellom erting og mobbing;
  • oppleve vondsinna erting

lente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: skjemt (1;
Døme
  • fare med lenter;
  • lenter og fjas

nedvurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nedvurdere eller bli nedvurdert
Døme
  • ei nedvurdering av eiga dømekraft;
  • vere utsett for nedvurdering og erting

æ 2

interjeksjon

Tyding og bruk

oftast i erting
Døme
  • æ bæ!

spit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gikkr, frå lågtysk; truleg samanheng med geie og gigle

Tyding og bruk

  1. spas, erting
    Døme
    • gjere gjekk av el. med noko(n)
  2. avtrekkjar på gevær

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • seie noko på fleip;
    • du toler vel fleip;
    • ein uskuldig fleip
  2. fleipete person
    Døme
    • ein useriøs fleip