Bokmålsordboka
erting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en erting | ertingen | ertinger | ertingene |
| hunkjønn | ei/en erting | ertinga | ||
Betydning og bruk
det å erte
Eksempel
- være utsatt for erting og plaging;
- vennskapelig erting