Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

erteplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;

erteris

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ris (3

Betydning og bruk

del av erteplante (2) som er over jorda;
fellesbetegnelse for stengel, blader og skolmer på erteplante

Faste uttrykk

  • henge sammen som erteris
    være sammen nesten hele tiden
    • helt fra de var små har de hengt sammen som erteris

åkerert

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

erteplante med fiolette til purpurrøde blomster, dyrket som fôrplante;
Pisum arvense

ertebelg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) brukt til mat
    Eksempel
    • gule og grønne erter;
    • erter, kjøtt og flesk;
    • tørkede erter;
    • ordene rant ut av henne som erter av en sekk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

erteplante, erterplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;

erteris, erterris

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ris (3

Tyding og bruk

del av erteplante (2) som er over jorda;
samnemning for stengel, blad og skolmer på erteplante

Faste uttrykk

  • henge saman som erteris
    vere saman nesten heile tida
    • venninnene heng saman som erteris

åkerert, åkererter

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erteplante med fiolette til purpurraude blomstrar, dyrka som fôrplante;
Pisum arvense

ert 1, erter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ertr fleirtal

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) nytta til mat
    Døme
    • stua erter;
    • gule erter;
    • kjøpe erter;
    • ete kokte erter

ertebelg, erterbelg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk