Nynorskordboka
erteris, erterris
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit erteris | erteriset | erteris | erterisa |
| eit erterris | erterriset | erterris | erterrisa |
Opphav
jamfør ris (3Tyding og bruk
del av erteplante (2) som er over jorda;
samnemning for stengel, blad og skolmer på erteplante
Faste uttrykk
- henge saman som erterisvere saman nesten heile tida
- venninnene heng saman som erteris