Avansert søk

139 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

erfaring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ferdighet, innsikt eller viten som er oppnådd gjennom egen opplevelse eller øvelse
    Eksempel
    • mangle erfaring;
    • hun er en kvinne med erfaring;
    • han har stor erfaring på dette feltet
  2. hendelse, observasjon eller opplevelse som gir innsikt
    Eksempel
    • gjøre sine erfaringer;
    • ha gode erfaringer med noe;
    • hun ble en erfaring rikere

Faste uttrykk

  • av erfaring
    basert på egen opplevelse
    • tale av erfaring;
    • vite noe av bitter erfaring

ukvalifisert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er kvalifisert (1);
    som ikke er utdannet eller dyktig nok;
    Eksempel
    • skolen brukte ukvalifiserte lærere;
    • det var mange ukvalifiserte søkere til stillingen
  2. som ikke bygger på kunnskap eller erfaring
    Eksempel
    • han kommer med ukvalifiserte påstander

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

  1. som eier mye, som har rikelig av noe
    Eksempel
    • en rik og mektig mann;
    • rike land;
    • landet er rikt på vannkraft;
    • rike oljefunn;
    • jeg tror jeg er den av oss som har rikest fantasi;
    • bli en erfaring rikere
    • brukt som substantiv:
      • gi skattelette til de rike
  2. som gir god avkastning
    Eksempel
    • en rik frukthøst;
    • et rikt fiske
  3. som inneholder mye av noe
    Eksempel
    • kålrot er rik på C-vitaminer
  4. som inneholder mye forskjellig;
    Eksempel
    • en rik fauna;
    • leve et rikt liv

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
  • smuler fra de rikes bord
    det som blir til overs etter dem som har mye

læringspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

erfaring (2), hendelse og lignende en kan lære noe av
Eksempel
  • ulykken har gitt oss mange nyttige læringspunkter

vant 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane med noe
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt;
    • jeg er vant med mye bråk
  2. som har erfaring;
    Eksempel
    • vante snekkere får arbeid;
    • de renser fisken med vant hånd
  3. som er alminnelig;
    som skjer ofte;
    Eksempel
    • finne sin vante plass;
    • arbeidet gikk sin vante gang

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor

praksisplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

midlertidig stilling i bedrift for å få praktisk øvelse og erfaring;

praktikus

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

brukt spøkefullt om person som baserer seg på praktisk erfaring framfor teoretisk kunnskap
Eksempel
  • en gammel praktikus

positivisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av positiv (4 i betydningen ‘bestemt’

Betydning og bruk

filosofisk retning som bare bygger på kjensgjerninger gitt gjennom erfaring

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin practicus, av gresk praktikos ‘virksom’; jamfør praksis

Betydning og bruk

  1. som gjelder handling eller utøvelse;
    motsatt teoretisk
    Eksempel
    • ha praktisk erfaring;
    • det praktiske liv
  2. med utpreget virkelighetssans;
    behendig
    Eksempel
    • jeg er så lite praktisk av meg
  3. som er formålstjenlig;
    lettvint, effektiv
    Eksempel
    • et svært praktisk verktøy;
    • det er mest praktisk å bruke sykkel

Faste uttrykk

  • praktisk talt
    så å si, så godt som

praktiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har praktisk erfaring
  2. person med anlegg for praktisk arbeid;

Nynorskordboka 57 oppslagsord

erfaring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dugleik, kunnskap eller innsikt som er tileigna gjennom eiga oppleving eller øving;
    røynsle
    Døme
    • ho har lang erfaring som redaktør
  2. hending, observasjon eller oppleving som gjev innsikt;
    røynsle
    Døme
    • erfaringane frå den kalde krigen;
    • vi har god erfaring med …

Faste uttrykk

  • av erfaring
    bygd på eiga oppleving
    • ho veit av erfaring at ho må greie seg sjølv

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Døme
    • historia i Bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Døme
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde han for ingenting

tindekliving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd til ein høg fjelltopp;
jamfør tind (2)
Døme
  • ha lang erfaring med tindekliving og lange ekspedisjonar

ukvalifisert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er kvalifisert (1);
    som ikkje er utdanna eller dugande nok;
    Døme
    • verksemda bruker ukvalifisert arbeidskraft;
    • ho er ukvalifisert for stillinga
  2. som ikkje byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • han kjem med ukvalifiserte påstandar

vere uven/uvener med

Tyding og bruk

Sjå: uven
  1. ha eit (mellombels) dårleg forhold til
    Døme
    • eg er uvener med sjefen om dagen;
    • etter arveoppgjeret vart ho uvener med broren sin
  2. ha dårlig oppleving eller erfaring med
    Døme
    • laget såg ut til å vere uven med ballen;
    • han vart uven med matematikken allereie som barn

uven, uvenn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ein har eit dårleg forhold til eller har ein konflikt med
Døme
  • både vener og uvener;
  • tilgje uvenene sine;
  • bli uven med naboane

Faste uttrykk

  • vere uven/uvener med
    1. ha eit (mellombels) dårleg forhold til
      • eg er uvener med sjefen om dagen;
      • etter arveoppgjeret vart ho uvener med broren sin
    2. ha dårlig oppleving eller erfaring med
      • laget såg ut til å vere uven med ballen;
      • han vart uven med matematikken allereie som barn

stressituasjon, stress-situasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

situasjon som skaper stress (1)
Døme
  • vere i ein stressituasjon;
  • med lang erfaring som ambulansesjåfør er ho god på å takle stressituasjonar

vege opp for

Tyding og bruk

motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
Sjå: vege
Døme
  • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tydinga til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fekk veksel i euro

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt