Bokmålsordboka
praktikus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en praktikus | praktikusen | praktikuser | praktikusene |
Opphav
latinBetydning og bruk
mest spøkefullt: praktiker
Eksempel
- en gammeldags praktikus