Avansert søk

28061 treff

Bokmålsordboka 13769 oppslagsord

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    1. eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • hun vil ikke være ved at hun har løyet
    2. være i ferd med;
      holde på (2)
      • et land som er ved å bli skremmende polarisert;
      • være nær ved å miste motet

gefundenes fressen

substantiv intetkjønn

Uttale

gefonˊdenes fresˊsn

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘funnet mat’

Betydning og bruk

noe som en kommer over og som nettopp er det en trenger;

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå må du faen skjære meg ta deg sammen
  3. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen

eden

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos 2,8, navn på stedet der paradishagen lå

Betydning og bruk

fredelig og paradisisk sted;
frodig og blomstrende sted
Eksempel
  • hun ville omskape den tørre marka til et eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’

Betydning og bruk

  1. stat eller del av en stat som er helt omgitt av territoriet til en annen stat;
    jamfør eksklave
    Eksempel
    • San Marino ligger som en enklave i Italia;
    • Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
  2. område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
    Eksempel
    • enklaver av etniske grupper fra nabolandene

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ex ‘ut av, bort (fra)’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe som er lukket ute’

Betydning og bruk

del av en stat som geografisk er helt atskilt fra statens hovedterritorium
Eksempel
  • de spanske eksklavene i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven mellom Polen og Litauen;
  • øyer regnes ikke som eksklaver

apotekervare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vare som er i salg på apotek (1)
Eksempel
  • reseptpliktige og ikke-reseptpliktige apotekervarer

abort

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊt

Opphav

av latin abortus, perfektum partisipp av aboriri ‘føde for tidlig’

Betydning og bruk

  1. fødsel av et foster som ikke er fullt utviklet og levedyktig
    Eksempel
    • spontan abort
  2. Eksempel
    • illegal abort;
    • provosert abort;
    • selvbestemt abort

Faste uttrykk

  • ta abort
    avbryte svangerskap

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger

Nynorskordboka 14292 oppslagsord

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

flisete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av fliser (1
    Døme
    • flisete golv på loftet
  2. om hår: som deler eller har delt seg i tjafsar fordi det er er slite;
    Døme
    • håret er flisete og flokete

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk

ihopfletta

adjektiv

Opphav

av i hop og flette (4

Tyding og bruk

som er fletta i hop
Døme
  • eit tre med ihopfletta greiner og kvister

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta

flettaband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band som er fletta (4

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

rundfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. tørrfisk som er sløgd, men ikkje flekt (2;
    til skilnad frå råskjer
  2. heil, usløgd fisk;
    Døme
    • levere frosen rundfisk til eit frysehotell

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    1. stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    2. la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    1. med liten avstand frå golv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    1. om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    2. inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    3. i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra